Eggstokkreft
➡ ♥♥♥ Link: Kreft i underlivet dame
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Christine1991
Kvinner under 45 år rammes sjelden av sykdommen. Liste over publiserte studier finnes på: søkeord: Femarelle Les mer: femarelle. I tillegg til nye eksperimenter har Ciris også et annet spennende prosjekt på planen.
Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke fastlegen. Det livet som du elsket så høyt er forbi. Det er for dårlig, sier han.
Eggstokkreft - Prøven blir sendt til undersøkelse for å finne ut om det er kreftceller og hvilken type kreftceller det eventuelt er.
Det er patos, personifisering og patritosime. Selv under middels sportsinteresserte kjenner jubelen stige og stoltheten trenge på. Naturlig nok er det skidronningen Bjørgen, prinsessa Johaug, Northug tilbake til sitt gamle jeg, Velta og alle de andre norske yndlingene som får nasjonal oppmerksomhet. Det er ikke mangel på patosfylt journalistikk og overrøsende gratulasjoner i sosiale medier. Studentlekene i Trondheim: På samme tid som ski-vm går av stabelen i nabolandet, er over 2000 studenter fra hele Norge samlet i Trondheim by. Studentlekene 2015 er historisk når det kommer til antall deltakere. Og nok en gang beviser studentbyen en enestående frivillighetskultur og ståpåvilje. Dette er et litt annet type studentarrangement enn vi er mest kjent med her i byen. Det er kanskje ikke rart at Dalai Lama får litt mer oppmerksomhet enn noen svette roere som er samlet til dyst i idrettbygget på Gløshaugen. Men også her står en stor gjeng frivillige ildsjeler bak. En av disse sa under åpningsseremonien at dette hadde de jobbet intenst med i nesten ett halvt år. Ikke rart hun var litt nervøs. De 250 arrangørene bak årets Studentleker skal ha skryt for å stå bak et sunt og engasjerende arrangement. Her er det lite blesting i forkant, lite personfokus og egentlig overraskende lite patos. Likevel har de engasjert hele studentbyen. Inne i gangene på Dragvoll springer forvirrede orineringsløpere fra post til post. Kanskje burde vi ha løftet fram student-idrettsutøverne våre enda litt mer, gitt dem litt mer status. Vi trenger ikke det for å se at lekene ble en suksess for arrangørene og deltakerne. Likestillinga ser ut til å gå framover av seg sjølv, anten vi vil eller ikkje. Under Dusken blir delt ut gratis på lærestader i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kjem ut åtte gongar i semesteret. Under Dusken arbeider etter reglane i Ver Varsam-plakaten for god presseskikk. Det gjeld både kvinner så vel som studentpolitikarane. I 2012 oppfordra Simon Utseth Sandvåg, den gong leiar for Studenttinget, til ei revurdering av kjønnspoeng. Det førde lite med seg. Og vedtaket bør ingen bli overraska av. For det er jo den store frykten: At vi kvoterer inn «dumme» kvinner, og dermed øydelegg for dei som er flinke. Det har etter alle solemerke fungert passe bra. Lat oss derfor vera ærlege: Det handlar om dei attraktive studiane. Det er nær ingen som problematiserer den høge jentedelen på Dragvoll, til dømes 84 prosent jenter på master i pedagogikk 2012 , som ikkje utløyser kjønnspoeng med dagens ordning, men som interessant nok kan gjera det med Studenttingets vedtak. Status gjev sosial og økonomisk makt, som er langt meir spennande enn ein bachelor i etnisk dans. Samtidig bør ikkje den likare kjønnsfordelinga på Gløshaugen bli eit bevis på at det er likestilling. Som ingeniørar likar vi rett nok å tru at vi er rettferdige og meritokratiske. Det står ingen ting i vegen for utopiske tankar her, såleis. Vi ler heile vegen til oljeraffineriet, mens vi knabbar jobbar frå polske og indiske studentar med A-snitt. Men bobla sprekk i det nokon spør om kvifor berre ein av seks elektrostudentar har to X-kromosom, like eins ein av fem ved kybernetikk. Slikt går på profitten laus. Vi skal ikkje gløyme at det var Høgres næringsminister som i si tid gjekk inn for å kvotere kvinner inn i aksjestyra. Lite tyder likevel på at det er på universitetet at det store slaget står. Likestilling er frustrerande greier, då det ofte ikkje er nok med gode intensjonar. Forsking, også av den samfunnsmessige sorten viser veg: I rapporten «Kjønnssegrering i utdanning og arbeidsliv» kjem det fram at store delar av skilnadene oppstår allereie i grunnskolen og gjennom vidaregåande. Samtidig ser det ut som heilt vilkårlege endringar, til dømes å skifte namn frå elektroingeniør til «elektronisk systemdesign og innovasjon», styrkjer likestillinga. Samtidig ser jo desse tiltaka ut til å fungere i det minste for kvinnene. Dei er allereie i fleirtal på utdanningar som tekniske geofag, industriell design og master i bioteknologi. Rapporten ovanfor oppsummerer det fint: Jenter har all grunn til å velje utradisjonelt, med betre løn, høgre status og ein sterkare marknad. Og medan jentene kjem etter i både sivilingeniørutdanninga og elles i samfunnet, har mannfolka liten grunn til å velje utradisjonelt i utdanningsvegen. Kanskje er det der debatten står om tjuge år? De skapes ved billig masseproduktion. I 2012 ble stundentenes makt begrenset ved innføringen av et system der det krevdes to tredjedelers flertall for å få igjennom et vedtak. Begrensningene på studentrepresentantene ble innført som en følge av dårlig styring av samskipnadene, der den utløsende saken var at studentskipnaden i Narvik gjorde en feilinvestering på 33 millioner kroner og endte opp med stor gjeld. Konsernstyreldeder i SiT, Knut Jørgen Vie, sier til Under Dusken at dette var en dårlig beslutning tatt av en samlet samskipnad og ikke kan skyldes på studentene. Hovedkritikken mot kantinematen på Dragvoll var at den inneholdt alt for mye salt. Etter at anmeldelsen ble publisert har SiT takket for tilbakemelding og sagt at de vil redusere bruken av salt i maten på Dragvoll. Vi er veldig fornøyde med at dette tas hensyn til og gleder oss til å prøve en mindre saltet potet- og purreløksuppe. Les hele vår anmeldelse av kantinematen på dusken. Forslaget om endringer i etiske retningslinjer bygger på tilsvarende regelverk ved andre store universiteter. Blant annet vil det komme forslag om at veiledere som har inngått forhold med eller hatt sex med studenter skal skiftes ut om en av partene synes veiledningssituasjonen blir for vanskelig. Den norske studenten Kristine Fausa Aaseberg vant gullmedaljen i alpintsporten super-g med 64 hundredels sekund over polske Karolina Chrapek. Tusenfryd00 sporløst forsvunnet fra Match. Første eksamen han er oppmeldt i er i mai, og han har tro på at det skal være overkommelig ettersom han vært innom mange av temaene før. Parkeringsbotordningen ble innført for å få flest mulig biler vekk fra Gløshaugenplatået ved at det skulle bli mindre attraktivt å parkere der. Reglene ble innført av hensyn til miljøet og for å frigjøre P- plasser for besøkende. Han mener de beste studietilbudene og studentene er på høyde med det beste i utlandet. Vi må velge om vi skal ha egne eliteinstitusjoner, og egne institusjoner for de mange, eller om eliteinstitusjonene også skal utdanne den store bredden, sier han. Problemet er at kvaliteten på de åpne studiene lett kan presses nedover, for å holde oppe studentproduksjonen, og for å tiltrekke seg studenter som vil ha enkle løp, sier han. Har blant annet sett på utdanning. Kommisjonen vil senere se nærmere på hvordan høyere utdanning bidrar til forskning og næringslivet. Første fase er nå over, og skulle i hovedsak kartlegge. I andre fase skal en rekke problemstillinger gjennomgås og tiltak foreslås. Tar de letteste fagene Trenger bedre informasjon Et av de store spørsmålene er da hvordan studentene skal klare å velge studieløp etter kvalitet. Det må komme sterkere nasjonale føringer på evalueringen av studentene, og dermed studiestedene. Det må også bli større offentlighet om resultatene, mener Rattsø. Det er viktig at man velger studie på rett grunnlag. I dag er omtrent halvparten av elevene i videregående skole misfornøyd med rådgivningstjenesten, sier han. Han er spesielt kritisk til studieløp som har endret navn for å tiltrekke seg flere studenter. Studiene må tiltrekke seg de rette studentene, ikke lure dem inn, sier han. Samtidig har kvaliteten ifølge flere vært dårlig sikret. I høyere utdanning har ressursene i økende grad gått til administrasjon og bevaring av en angivelig ineffektiv institusjonsstruktur. Dagens finansieringssystem i høyere utdanning fokuserer på storproduskjon av studiepoeng. Dette kan gå utover fullføring av grader og kvalitet i utdanningen. Han er leder for Produktivitetskommisjonen, som nylig kom med den første av to rapporter. Rapporten skal evaluere kvaliteten i flere sektorer i norsk næringsliv og i offentlige sektorer. I denne ble det blant annet fokusert på status i høyere utdanning i Norge. Det er i dag sterke insentiver til kvantitet: Institusjonene får penger for produserte studiepoeng. Samtidig har det vært for dårlig sikring av kvalitet, sier han. Vanskelig å velge kvalitet Rattsø mener at insentiver til kvantitet er nødvendig fordi flere studenter krever flere ressurser. Spørsmålet er hvordan man samtidig sikrer kvaliteten. Konkurransen mellom utdanningsinstitusjonene skal stimulere kvalitet. Gode utdanningstilbud som gir kompetanse og gode jobber blir attraktive, sier Rattsø. Slik fungerer det ikke nødvendigvis i realiteten. Tilbud og etterspørsel skal justere hvilke institusjoner som får flest studenter, men det er ikke lett å velge etter kvalitet. Det er ikke lett for ungdommen å velge etter kvalitet, og når arbeidsmarkedet er så godt som nå, har de fleste fått jobb uansett, sier han. Søker enkle studiepoeng Rattsø mener det kan se ut som om studentene favoriserer enklere kurs, hvor det er lett å komme gjennom med gode karakterer. Rapporten legger stor vekt på studentenes egen evaluering av studietilbudene. Det er indikasjoner på at studentene liker enkle kurs, enkle eksamener og gode karakterer bedre enn tøffe kurs som utfordrer dem, sier han. Han mener at slik systemet er i dag kan institusjonene konkurrere ved å gi enkle tilbud og gode karakterer, i stedet for å konkurrere om å ha best mulig kvalitet på undervisningen. Institusjonene vil satse på kvalitet når studentene velger det, sier Rattsø. Bekymret for frafallet Det er spesielt den store massen av studenter Rattsø er bekymret for. Mindre enn 60 prosent av de som starter i høyere utdanning har fullført en grad etter ti år. Den store diskusjonen nå er hvordan vi organiserer høyere utdanning for den store massen av studentene. Vil belønne fullføring Langset er klar på hvilke tiltak som må til for å øke kvaliteten i utdanningen. Produktivitetskommisjonen forslår å innføre skolepenger og økonomisk belønning dersom man fullfører en grad på normert tid. Det tror ikke vi er løsningen, sier han. De mener også at vi må styrke den pedagogiske kompetansen til de som underviser, og sikre gode fagmiljø. Vi har det vi kaller «trikketesten». Hvis et fagmiljø kollapser dersom en professor faller foran en trikk, er miljøet for lite, sier Langset. Et annet tiltak som er foreslått, er innføringen av et nytt insentivsystem for utdanningsinstitusjonene. Det er kommet et forslag til et nytt finansieringssystem med mer fokus Kilde: regjeringen. Før vi endrer det norske høyere utdanningssystemet drastisk, trenger vi mer kunnskap om hva som fører til det høye frafallet vi har i dag, sier han. En norsk student studerer 33 timer i uka i gjennomsnitt. Det er for dårlig, sier han. I tillegg viser det seg at studenter i snitt har åtte timer deltidsjobb. La oss prøve de enkleste løsningene først, sier Langset. Under Dusken gjev deg guiden til sunn underlivshelse. Representantar for Medisinernes seksualopplysning stod på stripa på Gløshaugen og testa studentar for klamydia og mycoplasma på klamydiadagen 10. Dei kunne mellom anna fortelje at klamydia er langt meir vanleg hjå dei som er frå 18 til 25 år enn hjå alle andre. Det er enkelt å finne ut om du er ein av dei, eller om du har ein annan seksuelt overførbar sjukdom: Klamydia og mycoplasma genitalium Syfilis Hiv - humant immunsviktvirus Smitte: Gjennom kontakt mellom slimhinner, vaginalt og analt. Nokre får utflod, svie eller kløe i underlivet, og for kvinner kan blødningar oppstå. Ubehandla kan begge sjukdomane føre til sterilitet hos kvinner. Test: Normalt 14 dagar etter samlege ved urin- eller vaginalprøve, samt i nokre tilfelle hals-, endetarmeller augeprøve. Mycoplasma er ofte ikkje del av rutinetestinga, så hugs å spørje om det! Kan i enkelte sjeldne tilfelle smitte ved kyssing. Kondom vernar mot smitte, og er viktig også ved oralsex. Symptom: Sjukdomen går gjennom tre stadium: 1. Generelle symptom som slapphet, feber, utslett eller håravfall. Den kjende versjonen, kan blant anna angripe nervesystemet og gjere deg gal. Test: Syfilis blir testa med blodprøve, men det kan ta opp til ti veker før sjukdomen kan påvises. Smitte: Ved seksuell kontakt eller blodkontakt. Symptom: Gir etter smitte influensaliknande symptom som varar opp til tre veker før ein blir symptomfri. Hiv bryt ned immunforsvaret og er dødeleg utan behandling som bremsar sjukdomsforløpet. Test: Blir diagnostisert med ei blodprøve, men det kan ta opp til seks månadar frå smitte til den kan bli påvist. Smitte: Kontakt mellom slimhinner, vaginalt og analt, og ved oralsex. Symptom: Utflod, urinvegsinfeksjon og smerter i smitteområdet. Berre omlag halvparten av kvinner, men nesten alle menn opplever symptomer ved smitte. Test: Urin- eller vaginalprøve, samt i nokre tilfelle hals-, endetarm- eller augeprøve. Herpes Smitte: Ved seksuell kontakt, kontakt med slimhinner eller hudkontakt med underlivet. Den mest utbreidde av alle kjønsjukdomane. Kondom vernar ikkje mot smitte. Symptom: Famnar eit breidt spektrum av virus. Fører til alt frå kjønnsvorter til livmorhalskreft. Smitte: Ved seksuell eller blodkontakt. Symptom: Virus som gir leverbetennelsen hepatitt. Symptom som trettheit, kvalme, nedsett matlyst, muskel- og leddsmerter, feber eller trykk i magen under høgre ribbein. Kvar kan eg teste meg? Er du engsteleg for klamydia og mycoplasma, er Gløshaugen legesenter særs enkelt å ta i bruk. Kvar onsdag mellom og har dei gratis testing. Du kan undersøke deg og få samtale med lege, men dei tek ikkje blodprøvar for å teste for hiv eller syfilis. Dette er eit populært tilbod, så for enkelte kan dette bli litt vel sosialt. For dei som vil teste seg for fleire sjukdomar, er venerisk poliklinikk ved St. Ein kjapp telefonsamtale og timebestilling, så har du time hjå sjukepleiar, gjerne innan dei to neste vekene. Om nødvendig får du time hjå lege. Både testane og timen er gratis, og personalet har mykje kompetanse om du er uroleg eller lurer på noko. Obs: Før du får teste deg må du fylle ut eit spørjeskjema om seksualvanar. Dette er både for å finne ut om det er lett å spore den eventuelle smitta, og fordi enkelte virus som hiv ikkje er detekterbare før det har gått nokre veker. Også fastlegar og gynekologar utfører testing for kjønnsjukdomar. Klamydia, gonoré, dei ulike hepatitt-virusa, hiv og syfilis er nemleg definert som allmennfarlige smittsomme sykdomer. Då får du óg dekt eigenandelen. Om du brukar ein lege som ikkje har fastlegeavtale med kommuna, eller privat legevakt, må du betale sjølv. Om du har testa positivt, vil den aktuelle legen eller sjukepleiaren ringe deg. Ved fleire institusjonar er det vanleg at du kan ringe prøvesvartelefonen, og då får du óg vite om prøvene er negative. Gonoré, syfilis, mycoplasma og klamydia blir behandla med ein antibiotikakur. Smittevernlova dekkar alle unntatt mycoplasma, og behandlinga er gratis. Ved alle sjukdomane må ein, ikkje overraskande, avstå fra sex til ein er frisk. Det varierer om det er deg selv eller helsepersonell som tek kontakt med eventuelle partnarar som kan vere smitta. Om du har lyst å vere anonym, er eit godt råd å spørje legen som skriv ut resept. Ved venerisk poliklinikk kan helsesekretærane sende brev, som er Kva om eg testar positivt? Virusinfeksjonar er det ofte verre med. Ved herpes kan ein få smertelindring og medisinar som minkar risikoen for smitteoverføring. Då det er større smittefare for homofile menn, har dei rett på gratis vaksine. Kva må du seie til gamle flammar? Får du sjukdomane som kjem under smittevernlova sjå over , er smitteoppsporing lovpålagt og ein kan ikkje nekte å gje opplysingar om seksualpartnarar. Arkivfoto: Eivind Sandodden Kise Smitte: Størst smittefare ved utbrot, då viruset blir overført mellom sårvæske og slimhinner eller hud. Kondom vernar berre området han dekkar. Dyrker blomster i verdensrommet Fra et lite rom på Dragvoll legger en gruppe forskere grunnlaget for at mennesker én dag kan bosette seg på Mars. Målet er å studere grunnleggende mekanismer for hvordan plantene sanser lys og tyngdekraft, samt å kunne dyrke mat til lange reiser i verdensrommet en gang i framtiden. Det er her, i forskningssenterets kontrollrom, at all planlegging og fjernstyring av blomstervanningen foregår. Helt siden 2006 har de holdt på med dette. Eksperimentene gjennomføres om bord på Den internasjonale romstasjonen, i en maskin som fungerer som et drivhus. På denne måten får man studert hvordan plantene reagerer under ulike forhold. Gravitasjon maskerer nemlig en del egenskaper ved plantene som kommer fram når man dyrker dem i vektløshet. Når et frø spirer på bakken vil stilken gå opp og roten gå ned, men i vektløshet klarer den ikke å orientere seg ved hjelp av gravitasjon. Da viser det seg at det er andre ting, for eksempel vann, som bestemmer hvilken retning stilken går i, sier Danielsen. Lys er også en faktor. Hvis planten har tilgang på lys, vil den sende skuddet mot lyset og roten i den andre retningen. Er verken lys eller vann til stede, blir planten helt forvirra og vet ikke hva den skal gjøre. I tillegg har man sett på hvordan plantene reagerer forskjellig på rødt og blått lys. De puttes så i en fryser som holder minus 80 grader, for å preservere dem akkurat slik de var da eksperimentet var ferdig, sier Danielsen. Generelt kan man si at planter, og særlig plantefrø, er veldig tilpasningsdyktige, sier hun. Det er begrenset hvor mye mat, oksygen og vann vi kan ta med oss på reiser i rommet. En astronaut trenger tretti kilo mat, oksygen og vann daglig. Skal vi mennesker kunne utforske verdensrommet ytterligere, må vi finne en måte å produsere en av disse tingene under ferden. Et lukket vekstsystem der alt av vann og næringsstoffer sirkulerer hadde derfor vært et stort steg i riktig retning. Menneskene spiser plantene, avføringen blir brukt som gjødsel til plantene, og plantene danner oksygen og mer mat til menneskene. Det er derimot ikke bare romfarere og framtidige tilreisende til Mars som har nytte av denne forskningen. Også de som dyrker planter på jorda vil kunne bruke den nyvunne innsikten om hvordan plantene oppfører seg. Hvis vi kommer så langt at vi klarer å lage et lukket vekstsystem, ser vi for oss at disse vekstsystemene kan settes opp på steder der man ellers ikke kan dyrke mat, for eksempel i Sahara eller midt i en storby. Det er også en fordel, både miljømessig og økonomisk, at man kan få til et lukket vekstsystem der man får vann og gjødsel til å sirkulere, og dermed redusere utslipp til miljøet, sier Danielsen. Kosmisk stråling Men det er en rekke utfordringer knyttet til å lage dette lukkede vekstsystemet. For eksempel er det vanskelig å forutse nøyaktig hvor mye næring plantene trenger. Akkurat som vi mennesker verken skal ha for mye eller for lite vitaminer, skal ikke plantene ha for mye eller for lite næring. Det skal heller ikke være risiko for kontaminering, altså at man får uønskede bakterier i systemet. Man må også kunne resirkulere alt sammen på en god måte, sier Danielsen. Ifølge Danielsen er likevel det største hinderet i dag trolig kosmisk stråling fra sola og andre deler av universet. Dette er partikkelstråling som virker på samme måte som radioaktiv stråling. På jorda er vi beskyttet mot denne strålingen på grunn av jordas magnetfelt og atmosfæren. I verdensrommet er den en utfordring for oss. Vi vet ikke helt hvordan strålingen påvirker plantene. Vi har nemlig ikke gjort nok forsøk på flere generasjoner med planter til at vi vet om strålingen endrer noe over tid. Britt-Eli Danielsen har stor tro på at vi i framtiden skal kunne dyrke planter på lange reiser i rommet. Før frøene blir sendt ut i rommet og dyrket i drivhuset, kjører Ciris mange tester av eksperimentet, slik at de er sikre på at alt går etter planen. Et forsøk som pågår over seks dager kan de bruke hele to år på å planlegge. Det nyeste eksperimentet, Seedling Growth 2, ble fullført i desember Plantespirene ankom jorda 10. Allerede nå er de i gang med planlegging og testing av neste eksperiment, Seedling Growth 3. Vi har i hvert fall to planteeksperiment til som vi skal sende opp i løpet av de neste to årene, sier Danielsen. I tillegg til nye eksperimenter har Ciris også et annet spennende prosjekt på planen. Tidligere i Seedling Growtheksperimentene har vi kun brukt planten vårskrinneblom, en modellplante som er mye brukt i biologien og hvor hele genomet er kjent. Slik får vi muligheten til å dyrke matplanter og se hvordan de vokser, slik at vi kan lære mye mer, og komme enda et skritt nærmere å dyrke mat i verdensrommet. Etter all sannsynlighet er dette er en soloterrorist, sier terrorekspert Lars Gule. Malene Eikrem Student i København ytringsfrihet Tekst: Mathias Moene Rød og Kristian Aaser En drøy måned etter terrorangrepet i Paris rystet en hel verden, var det København som fikk et uhyggelig møte med virkeligheten. Studenten Malene Eikrem var i København da angrepet skjedde. Det er sorg i Danmark etter terrorhandlingene, det er fryktelige trist det som har skjedd, forklarer Eikrem. Her studerer hun «Security Risk Management» ved Københavns Universitet. Hun var selv i nærområdet da det skjedde, men hørte først om det via media senere samme dag. Tankevekkende Sjefsredaktør Vebjørn Selbekk i den kristenkonservative avisen Dagen ble selv drapstruet etter at hans avis i 2006 publiserte Muhammed-karikaturene. Det var danske Jyllands-Posten som først publiserte karikaturene, og Selbekk fulgte som eneste norsk redaktør etter. Han er nå opprørt over at ytringer blir møtt med vold. Det er tankevekkende at man nå ser at terroren beveger seg nærmere og nærmere Norge. I januar skjedde det i Paris, nå skjer det i København, sier Selbekk. Selbekk synes det er positivt at norske politikere, redaktører og journalister har stått opp for ytringsfriheten i kjølvannet av terrorangrepene. De fleste norske aviser - med muligens noen unntak - valgte å trykke illustrasjonene til Charlie Hebdo. Ikke for å provosere, men for å illustrere, sier han. Han mener at terrorangrepet mot Charlie Hebdo i Paris har slått tilbake på terroristene, og peker på at opplaget til magasinet nå har økt betraktelig. Før terrorangrepet hadde Charlie Hebdo et opplag på , mens det første opplaget etter angrepet ble trykket i fem millioner eksemplarer. Den vestlige verden har reagert på en sterk måte, sier han. Selbekk er imidlertidig ikke helt beroliget for framtiden. Han mener at terroristene vil teste hvor langt vi i Vesten er villige til å gå i ytringer. Jeg er ikke helt overbevist. Det er en fare for at forsiktigheten vil gripe inn, og at terrorangrepene vil føre til mer selvsensur. Dette vil være skadelig på sikt, sier han. Han mener det er for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser angrepet vil få. El-Hussein hadde ifølge Ekstra Bladet blitt radikalisert da han satt i fengsel, noe også terroristen bak Charlie Hebdo-angrepet, Cherif Koachi, skal ha blitt. Jeg tror at det er etniske konflikter i Danmark som sammenfaller med marginalisering av første-, andre- og tredjegenerasjons innvandrere, som også er et fellestrekk med situasjonen rundt hendelsen i Paris, sier Oksholen. Oksholen mener at det vi nå ser representerer en utvidelse av hva som anses som krenkende for individet, hvor det å delta i debattmøter er så krenkende at det kvalifiserer til dødsstraff. Hvilke implikasjoner tror du dette kan få for ytringsfriheten? Dersom vi gir etter for frykten, innskrenkes friheten enda mer. Skal man arrangere for eksempel debattmøter, eller tør man ikke? Selvsensur er den mest effektive sensuren, sier han. Dette mener jeg vi må ta for god fisk, inntil noe annet blir bevist, sier Oksholen. Dette skjedde en måned etter terrorangrepet i Paris. Den terrormistenkte bak København-angrepet var 22-åringen Omar Abdel Hamid El-Hussein, som dagen etter ble drept av politiet. En måned senere ble København angrepet. Gule mener at angrepene i Europa ikke er en del av en trend, men at en trend man kan se er at angrepene er rettet mot jødiske mål. I København var angrepet rettet mot en synagoge, og i Paris var det rettet mot en Kosher-butikk, sier han. Angrepet på Charlie Hebdo ble utført av brødrene Chérif Kouachi og Saïd Kouachi. En uke etter hendelsen påtok al-qaida på Den arabisk halvøy seg ansvar for angrepene. Gule tror ikke Københavnangrepet koordinert av noe terroristnettverk. Etter all sannsynlighet er dette er en soloterrorist, som er inspirert av angrepene i Paris, sier han. Det kan skje i dag, det kan skje i morgen, men det er fortsatt mye større sannsynlighet for å dø i trafikken enn i et terrorangrep. Sannsynligheten er ikke null, men den er lav, sier han. Den travleste kvelden i uka Det var rundt klokken lørdag 14. Blant gjestene som deltok Å oppleve terroreffekten Charlie Hebdo-angrepet føltes på mange måter nært, kun fordi det skjedde i Vest- Europa. Et forsøk på noe lignende i byen jeg bor i bare noen uker senere kom derfor som en solid oppvekker. Man kan nok påstå at et angrep med Lars Vilks som hovedmål ikke kommer som noen overraskelse og kunne skjedd hvor som helst i Skandinavia, og en slik hendelse i Norge ville kanskje føltes enda nærere for meg som nordmann, på tross av fysisk distanse. Men det skjedde i Danmark og det var dansker som ble både såret og drept. Trusler med basis i ytringsfriheten er ikke noe nytt for København og det danske samfunnet generelt, men et anslag i hovedstaden kom likevel som et sjokk. Noe av skytingen skjedde sent en lørdagsnatt i sentrum hvor mange er ute på byen. Det var ubehagelig og skummelt for de fleste. Men likevel, hverdagen går brutalt videre. Da jeg satt og jobbet på stamkafeen i Frederiksberg neste dag virket alt både for meg og de rundt meg som en normal søndag. Denne returen til det normale kan tyde på et resilient og sterkt samfunn. Likevel kommer diskusjonen rundt det som skjedde naturlig nok til å pågå i lang tid fremover og vinklingen på denne kommer til å bli interessant. København sentrum mandagskveld med mennesker, blomster og lys ga meg et lite deja vu til sommermåneden for fire år siden da jeg følte meg først og fremst mektig stolt, men også selvfølgelig forferdelig trist, over å tilhøre folket mitt. Ser vi en endring i reaksjonsmønsteret i møte med terror? Kan vi snakke om en terroreffekt, som en motsetning til terrorintensjonen? Spredning av frykt er hovedintensjonen til ethvert terrorangrep, men ofte virker det for meg som at reaksjonene heller tar form som en samlende og forsterkende effekt av de verdiene som blir angrepet og forsøkt svekket. Eksempler på dette kan være? Uten at jeg er noen terrorekspert på noen måte, kan det virke som at hendelsene som har åpnet 2015 kan passe med det som blir beskrevet som en ny trend, der de større terrororganisasjonene i verden oppfordrer enkeltindivider til å utføre mindre men hyppigere angrep på «hjemmebane» i vestlige land. Denne trenden krever lite organisasjon og er derfor vanskeligere å spore og bekjempe. Om dette stemmer vil terrorfenomenet bli enda mer komplekst og uforutsigbart enn det allerede er, og derfor også bli en av de største utfordringene vi står ovenfor fremover. Tidligere har Vilks motatt drapstrussler for sine Muhammad-karikaturer. Eikrem mener folk ikke nødvendigvis er overrasket over at et angrep ble rettet mot nettopp den svenske kunstneren. Et angrep med Lars Vilks som hovedmål kommer nok ikke som et sjokk, uansett hvor forferdelig det er, sier hun. Masterstudenten forklarer at København sentrum er svært befolket på lørdager. På grunn av dette kunne angrepet hatt et langt større omfang. Jeg synes det var ekkelt at det skjedde på den travleste kvelden i uka. Med tanke på at skyteepisoden skjedde midt i København sentrum må vi være glade for at ikke flere ble skadet, sier Eikrem. Natt til søndag ble nok en person drept, da det ble løsnet skudd mot en synagoge som arrangerte konfirmasjon med over 80 gjester til stede. Ville følt et angrep i Norge nærere Masterstudenten påpeker at alt forhåpentligvis snart kan gå tilbake til det normale, selv om tanken på at noe sånt kan skje «hjemme» selvsagt er skremmende. Et lignende angrep i Norge ville på mange måter føltes «nærere» for meg, selv om dette angrepet geografisk sett er mye nærmere. Jeg tror et angrep på identitet og tilhørighet er faktorer som er med på å forme en risikoopplevelse, sier Eikrem. Dette viser at Norge ikke er utelatt fra en verden med et økende trusselbilde. Eikrem bruker opplevelsene under 22. Etter å ha reist, studert og bodd en del i utlandet har jeg ofte fått bekreftelse på hvor annerledes og relativt utopisk det norske samfunnet kan være. Det er en boble på godt og vondt, men den kan fort sprekke om vi ikke passer på, sier Eikrem. Han gleder seg til møtet. Det er et viktig og aktuelt tema som blir diskutert, sier Selbekk. Selbekk er ikke bekymret for sin egen sikkerhet under arrangementet. Samfundet-leder Per Fridjof Larssen forteller at temaet for møtet er mer aktuelt nå, etter den siste tids angrep, enn da de først planla møtet. Det siste terrorangrepet i København var mest sannsynlig rettet mot Lars Vilks. Vebjørn Selbekk ble drapstruet etter at hans avis i 2006 publiserte Muhammed-karikaturene. Larssen forteller at Samfundet som alltid tar sikkerheten seriøst, og vil også gjøre det i forkant av dette Samfundsmøtet Er det planlagt strengere sikkerhetstiltak rundt dette møtet, etter den siste tids angrep? Nå går de for full avvikling. Vi har vedtatt stadig strengere politikk rundt kjønnspoengordningen siden Nå mener vi tiden er moden for å gå bort fra en ordning vi ser på som grunnleggende urettferdig, sier han. Trovåg påpeker videre at avviklingsprosessen er tidkrevende. En fullstendig avvikling vil kunne ta to år om det blir vedtatt i universitetsstyret, forklarer han. Usikker gjennomslagskraft Hvorvidt studenttingets bestemmelse vil føre fram i universitetsstyret er riktignok usikkert. Flere tidligere vedtak knyttet til saken har vist svært liten gjennomslagskraft. Dermed kan det settes spørsmålstegn ved studenttingets faktiske relevans i diskusjonen. Denne gangen har vi snakket med Elisabeth Eckhoff som er leder for Sykepleiernes linjeforening Nutrix. Nutrix er det latinske ordet for sykepleier, og linjeforeningen ble startet opp så sent som i Man opplevde at studentutvalget ikke klarte å ivareta det sosiale like godt som det faglige. Derfor ble det etterspurt om noen ønsket å starte en linjeforening. Ni stykker meldte seg og bygde opp en linjeforening fra bunnen av, sier Eckhoff. Bildet er tatt fra en tidligere tekst om jentenettverk. Styret har ikke diskutert kjønnspoengsordningen siden innføringen i 1978, forklarer Trovåg. Han understreker at styret ikke har ført noen konsekvent politikk på dette området, og at det er på høy tid at ordningens framtid blir satt på dagsorden. Studenttingslederen trekker fram dette tiltaket som mer effektivt enn å tildele kjønnsbaserte ekstrapoeng. Han mener en videreutvikling av slike tiltak vil fungere bedre for å rekruttere jenter til teknologiutdannelsene. Vi mener at kjønnspoengene ikke Quiz og halvsøsterfest Eckhoff forteller at Nutrix arrangerer et bredt spekter av sosiale aktiviteter, blant annet kinokvelder med billettrabbat, gåturer i marka og åretur. Det største arrangementet vi har er «halvsøsterballet», hvor de som går andreåret feirer at de er halvveis i studieløpet. Det er en tradisjonell galla med blant annet taler og liveband, sier hun. Vi prøver å ha en del arrangementer som er rusfrie, som for eksempel kino og turer i marka. Med quiz kan man velge om man vil ta seg en øl eller bare spise middag, sier hun. Fordi linjeforeningen er relativ nyoppstartet har vi ikke innarbeidet noe form for ritualer for å bli medlem. Vi er fortsatt i startgropa for å lage tradisjoner, forteller Eckhoff. Likevel får de som skal tas opp som styremedlemmer noen utfordringer. Eckhoff nøyer seg med å si at de kommende styremedlemmene må drikke «ekle ting». Bildene på facebook-siden til Nutrix avslører at de for ikke lenge siden ble arrangert en «jungelfest». I følge Eckhof jobber de med å finne festkonsepter hvor alle føler seg hjemme. Sykepleierstudentene er ikke veldig glad i å gå utenfor sin egen komfortsone. Det er en del studenter som er litt oppe i åra, så vi jobber stadig med å finne den rette settingen på festene våre for å få flest mulig til å dukke opp, sier Eckhoff. Hun understreker at selv om oppmøte på jungelfesten ikke var så høyt som de håpet ble det en morsom kveld. Mangler gutter Sykepleierutdanningen er jentedominert. På spørsmål om det er kamp om gutta på festene som arrangerer svarer Eckhoff et lurt «tja». Det er ganske få gutter på sykepleien, så vi har prøvd å arrangere fester sammen med andre linjeforeninger som er mer mannsdominerte. For eksempel linjeforeningen til maskiningeniørene. Hun påpeker at det for guttene på sykepleien kanskje blir let vel mange jenter. Men noen liker kanskje det og, kommenterer hun. Det virker i hvert fall som sykepleiestudentene, enten de er menn eller kvinner, har nok av sosiele og hyggelige arrangementer å velge mellom. Av: Martin Stubban 15 lenger har ønsket effekt på kommende generasjoner, sier han. Trovåg håper studenttingets argumenter for fjerning av kjønnspoeng vil føre fram i universitetsstyrets diskusjon rundt temaet 11. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Bidrag kan sendes til debattredaktør Ingrid Vik Bakken på: «My religion is very simple. My religion is kindness» Dalai Lama Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. De er ekstremt utsatt for selvmord og depresjon på grunn av mangel på aksept i familien og samfunnet generelt. At en kjent journalist i Aftenposten maler et bilde av transseksuelle kvinner som en som lurer menn til å ha sex med seg, er kritikkverdig. I sin matspalte i Aftenposten 6. Han sammenligner dette med en historie om da vennen hans tok med seg en transkjønnet kvinne hjem fra byen. Leseren blir invitert til å forestille seg situasjonen, og konklusjonen vi skal trekke sammen med forfatteren er at vi har blitt lurt av denne kvinnen som «egentlig er mann». Berglyd Olsen fra Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner var rask med å reagere negativt på artikkelen, men flere poeng blir forbigått. Noe som ikke er overraskende, men fortsatt svært problematisk er hvordan Lund i første setning av artikkelen sin antar at leseren er mann, og i neste setning skal en eventuelt kvinnelig leser se for seg at hun er mann. Hvorfor føler Lund at situasjonen krever en heterofil mann i hovedrollen? Kvinnen som ble tatt med hjem for sex er mer et objekt for mannens seksualitet enn hvis kjønnene var omvendt eller at begge hadde samme kjønn, og derfor er kvinnens «avvikende» kjønnsorgan viktigere enn mannens. I tillegg insinueres det at ikke bare den heterofile mannen, transkvinnens potensielle sexpartner, skal se på henne som en skurk og svindler, det skal alle gjøre. Det er slike holdninger som gjør transkvinner særlig utsatt. Kvinnen blir helt direkte presentert som en mann som lurer andre menn til å ha sex med seg. Dette er åpenbart transfobisk, og jeg vil samtidig påpeke at det også er homofobisk. Som om at sex med en annen mann er noe menn må lures til å gjøre. Lund sier at hun egentlig er mann, med trykk på egentlig. Livet til denne kvinnen er en løgn, kjønnsidentiteten hennes er ikke definerende, det er det kjønnsorganene hennes som er. I det lille tankeeksperimentet skal du også se for deg at du «lar deg lede inn i en taxi» som om du ikke har like mye ansvar for at dere endte opp sammen hjemme, og at hun er som en hulder som lokker med seg uskyldige menn. Jeg vil også poengtere at man i følge Lund som transkvinne tydeligvis ikke kan bli god nok for en romantisk eller seksuell relasjon. Leseren skal se for seg dette: En mann har funnet seg en «heit» dame han finner tonen med og kliner hele veien hjem, og de har så lyst på hverandre at de nærmest er nakne før de treffer madrassen. Det fremstilles som den perfekte avslutningen på kvelden og begynnelsen på natten, men så viste det seg at hun var transkjønnet. Det er underforstått at det er helt absurd å fortsette, hun er jo transkjønnet. Det nytter altså ikke, uansett hvor perfekt hun er så er hun uaktuell som partner fordi hun egentlig er mann. Bildet av transkvinnen som en svindler som forsøker å lure folk til å ha sex med seg males grundig når Lund sammenligner henne med en industri som later som de er småbønder, «folk som er opptatt av ren mat, lykkelige dyr og tradisjonelle verdier. I overskriften bruker Lund i tillegg ordet «transer» ved siden av «dirty business». At han bruker et ord som historisk sett har blitt brukt og fortsatt brukes som skjellsord mot transpersoner er nok uvitenhet, men at han prøver å snike inn et humorpoeng med å kalle transpersoner dirty buisness er bare respektløst. Fire ganger understreker han at «ingen liker å bli lurt», kun én av disse refererer eksplisitt til industrien artikkelen hans egentlig skulle handle om. I følge Lund og hans venn har transpersoner plikt til å fortelle andre om sine kjønnsorgan slik at de kan unngås. En gruppe som er særdeles utsatt for vold og hets, ekstremt utsatt for selvmord og depresjon på grunn av mangel på aksept i familien og samfunnet generelt, og man blir overrasket over at de vegrer seg for å fortelle og sin transstatus? Når noen velger å opplyse om at vedkommende er transkjønnet, er den eneste plikten som kan nevnes at mottager har å reagere med respekt. Feil, feil og følgefeil Nyhetsredaktør Martha Holmes må lese seg opp på fakta om hun skal kritisere regjeringens forslag til et mer fleksibelt arbeidsliv. Kommentaren i sist utgave av Under Dusken inneholder flere faktafeil, og med feil faktagrunnlag blir også konklusjonen hennes feil. Arbeidsmiljøloven Vegard Elde Vefring, leder i Trondheim Unge Høyre og medlem i Høyres Studenter Holmes antyder at det ikke er noen reguleringer som begrenser midlertidige stillinger, her bommer hun fælt. Det er flere tydelige begrensninger som gjør dette til en nødvending oppmykning men ikke ett frislipp: 1. Maksimalt 15 prosent av arbeidsstokken i en bedrift kan være midlertidig ansatt. Etter en bedrift har benyttet seg av midlertidig ansettelse foreslås det en karantenetid på ett helt år før noen kan utføre de samme oppgavene på midlertidig stilling. Disse begrensningene er med for å videreføre Arbeidsmiljøloven som verdens strengeste av sitt slag, loven skal fortsatt være streng for å verne den svake part i ett arbeidsforhold: den ansatte. Holmes etterlyser i sitt innlegg sikkerhetsnett i form av restriksjoner. Dette mener hun er nødvendig for at lovendringen skal få positive konsekvenser for unge arbeidstakere. Her er Holmes og regjeringen altså helt på linje. Det som egentlig er en enighet framstilles altså som en uenighet. Holmes skriver at: «arbeidsgiverne får hovedansvaret for gode arbeidsrammer og nok hviletid». Hvor hun har lest dette forstår jeg ikke. Det er ingenting i forslaget som gir arbeidsgiverne alene mulighet til å bestemme ordninger for arbeidstid. Forslaget innebærer at arbeidsgivere og tillitsvalgte på arbeidsplassen kan bli enig om alternative løsninger. Jeg tror de ansatte, de tillitsvalgte og arbeidsgiver på en arbeidsplass vet best hvor skoen trykker, dermed er det bra at de kan innføre ordninger de mener er gode. Dagens ordning er at alternative ordninger må godkjennes av fagforeningene sentralt, det er en byråkratisk og unødvendig omvei når de ansatte og arbeidsgiveren på arbeidsplassen allerede er enig. Holmes konkluderer med at forslaget til ny lov ikke vil gi fleksibilitet til unge. Det er mange momenter i lovforslaget som gir nettopp dette: Det blir enklere å få en fot innenfor arbeidslivet for de unge som ikke har jobb, fordi det åpnes for midlertidig ansettelse som ett springbrett til fast stilling. Det blir enklere å kombinere studier og jobb, fordi det vil være mulig å jobbe flere søndager på rad når det passer, eksempelvis tidlig i semesteret og i sommerferien. Det blir enklere å tjene mer når man først jobber, eksempelvis gjennom å ha en langvakt i helgen i stedet for to vanlige. Dagens lov setter interessene til de som streiker høyest, folk som allerede har fått en jobb og alle fordelene det medfører. Loven holder de som ikke er i fast jobb utenfor, slik kan vi ikke ha det. Folk som har hull i cv-en eller har falt fra utdanning fortjener politikere som ser dem, uavhengig av medlemskap i fagforeninger. Arbeidsledige har ingen fagforening, men de har nå fått en regjering som vil gi dem en sjanse, det er jeg veldig glad for. Vefring sitt svar kan virke som en hvilken som helst Høyre-politiker sitt generiske svar til alle som argumenterer mot arbeidsmiljøloven Les nyhetsredaktør Martha Holmes sitt svar på kritikken på har nettet på Dragvoll tatt tidlig helg, eller er pcen min i dårlig Kvifor fins det ikkje drager på Bussjåføren på vei nedatt fra dragvoll: litt praktisk informasjon først, klokka he kun passert ti e dokke sikker på at dokke skal vere To ting folk på Dragvoll bruker altfor mye penger på som folk på Gløs aldri kjøper: penner og kaffe. I stedet for å kalle Trondheim for bartebyen kan du f. Spennende sak å følge Great to be back was great! Samtidig er det en fordel å kunne se tavlen. Høyt idrettsengasjement under Studentlekene 2015 med andre ord. På spørsmål om hva som er det beste med å være med på Studentlekene er det tydelig at det ikke bare er idretten som står i fokus. Prisrabatt på G-sport og gratis inngang på Studio 26 kommer også godt med for fattige studenter. Neste stopp: Trondheim Spektrum, for å overvære de første bordtenniskampene. Inngangshallen myldrer av deltakere i full oppvarming og angsten for å bli truffet av en kanonkule melder seg. Den store skriften på veggen om at ballspill ikke er tillatt i myldreområdet blir krafig ignorert. Alt fra mindre lacrosseballer til de noe tyngre håndballene fyker gjennom rommet. Nede i kjelleren kan en puste lettet ut ved synet av små, hvite baller. Bordtennis er tilsynelatende en idrett med lite skadeomfang. Kjapt utpekes en av storfavorittene før dagens kamper. Han har på seg fotballdrakt med «Ibrahimovic», og en hårknute som minner mistenkelig mye om nevnte fotballspillers frisyre. Bordtennisens Zlatan, også kjent som Rickard Tällberg, er 1. Bordtennis er en idrett med høyt fokus og små marginer. Det er faktisk verdens raskeste ballsport, forteller han. I hele rommet høres gjenlyden av pingpong-baller som spretter over nettene i høy hastighet. Selv har jeg et tradisjonelt forhold til idretten i form av bordtennis på ungdomsklubben og i leiligheten til venner. Hos sistnevnte hadde det til og med dobbel funksjon som spisebord. De fleste har spilt bordtennis før. Det er en Bordtennis er en idrett med høyt fokus og små marginer Rickard Tällberg 1. Han kan forøvrig fortelle at det å mestre bordtennis ikke gir noen betydelige fordeler i beerpong. De 250 studentene som fikk i stand lekene fortjener honnør for strålende arbeid. Overarmsbrudd, sier en av lagkameratene. En ambulanse og en hel del helsepersonell fyker av sted med en gutt på båre. Armen stikker rett i været og er godt innpakket i støtteutstyr. Ved første øyekast kan det se ut som om Dødens Dal lever opp til sitt navn. Tydeligvis er ikke enorme skulderbeskyttelser nok til å redde spillerne i de hardeste taklingene. På banen oser det av testosteron. Som singel, heterofil jente som ikke kan reglene er dette alfa omega. Det brøles og takles, langt utover sidelinja, og høy raping fra innbytterne runger over hele banen. I jakten på hva som faktisk foregår der ute er tilskueren Fredrik Hanserud behjelpelig med å forklare reglene. Han har tidligere vært aktiv spiller, men på grunn av skade må han nøye seg med å se på. I denne idretten handler det ikke bare om å meie hverandre i bakken. Det er litt som et sjakkspill, der det meste handler om taktikk. Det handler om å bevege seg slik at man hele tiden kan få ballen fremover, og tilslutt over målstreken. I pausene før ballen kastes, planlegger de hva den neste strategien skal være, forklarer han. Det er her mangelen på øl-reklamer og Katy Perry gjør seg bemerket. Det er en idrett laget for reklamepauser, rett og slett. Om du har sett Super Bowl vil du forstå betydningen. Der er det faktisk bare seks prosent av tiden som brukes til ballspill, mens resten av tiden fylles av reklame og selebre pauseinnslag. Men det er ikke kjedelig, langt i fra. Etter innføringen bikker opplevelsen over fra fokuset på den tydelig maskuline atmosfæren, til å finne sporten svært underholdende. Noen spansk eller italiensk åpning finnes derimot ikke, men lagene har på forhånd innøvd ulike taktikker Som singel, heterofil jente som ikke kan reglene er dette alfa omega for hvordan de skal lure motstanderlaget. Kampen ender med knusende seier til Domers, på Svette baller. I inngangen til Rosenborghallen står valget mellom å ta av seg skoene eller å ta på blåsokker. For de som ikke er kjent med sporten futsal er kanskje den enkleste sammenligningen den velkjente hjørnefotballen fra gymtimene. Benkene er derimot erstattet av håndballmål og innkast er byttet ut med innspark. En hurtig og teknisk idrett med hyppig innbytting av spillere. Kravet om god kondisjon blir bekreftet av svettelukten som slår en på vei opp trappa til tribunen. Påmeldingsansvarlig Erik Frøseth er 25 år gammel, driver med orientering og er informatikkstudent. For hans del startet arbeidet i Studentlekene tilfeldig. Jeg har en kamerat som var med i webgruppa fra starten av. De trengte en fyr til, og spurte meg. Jeg er glad i både idrett og datamaskiner, så da ble jeg bare med, forteller Frøseth. I tillegg til å være med på å utvikle påmeldingssystemer og websider, har hans jobb bestått i å besvare alle spørsmålene fra deltakere om påmelding. Ofte har det vært spørsmål om hvor mange og hvem som er påmeldt. Alle de spørsmålene er det jeg som har besvart, forteller han. I perioden rett før påmeldingen startet, og like før fristen gikk ut, arbeidet Frøseth stort sett døgnet rundt. Det er nok nettopp derfor han har blitt pekt på som en ildsjel av styret i Studentlekene. Jeg synes at alle er like viktige, så jeg tror det er litt flaks at jeg ble pekt ut, sier han. I 2014 var hun med som deltaker i Bergen Challenge, og synes konseptet var spennende. Jeg tenkte at om jeg skal jobbe frivillig, så er et slikt arrangement en av tingene jeg vil hjelpe til med. Hun søkte til Studentlekene 2015, og fikk vervet som åpningsseremonisjef. Den siste tiden har det gått med mye arbeid og energi til planlegging av åpningsseremonien, men også til annet. Jeg liker veldig godt å hjelpe til på arrangementer, men det ender fort med at jeg tar på meg mer enn det stillingen min egentlig krever. Jeg er litt stolt over at jeg aldri har sagt nei til utfordringer, og at jeg har tatt oppgavene på strak arm, selv når det er noe jeg egentlig ikke har erfaring med. Det er nok nettopp dette som har gjort at Johannessen har utmerket seg med stor innsats og sjel i sitt arbeid. Jeg synes det er utrolig hyggelig at folk setter pris på de oppgavene jeg har gjort. Jeg er veldig takknemlig for det, sier hun. Tore Nymoen Damer singel 1. Kathrine Sellevoll Roing Herrer 2000 meter 1. Eirik Lindstad Damer 2000 meter 1. Anna Ulvensøen Lacrosse Damer 1. Christian Christiansen Volda Studentidrettslag 4x50m Fri stafett, damer: 1. Trondheim Barbarians Basketball Damer 1. Birgitte Taugbøl Kragset Herrer 1. Erik Bogen Håndball Damer 1. Nå er hun programleder for Urørtfinalen for femte år på rad. Du er vel bare på Samfundet? Forberedelsene til årets Urørt-finale er i full gang på Samfundet, og huset yrer av liv. Sånn sett har lite forandret seg fra den tiden Mari Garås Monsson tilbrakte dagene her i stedet for på lesesalen. I sitt verv i studentradioen kunne hun kombinere sin interesse for musikk og journalistikk. Det viste seg å falle i smak, og i dag jobber hun som programleder for Urørt på P3. Et ønske om å prøve ut mange forskjellige ting gjorde at Mari i løpet av sin studietid tok mange ulike emner innenfor fag som medievitenskap og nordisk. Lektorutdannelse var hun også innom. Men noen bachelorgrad ble det ikke. Jeg var veldig ubesluttsom på skolen, men så var jeg så veldig engasjert i alt jeg gjorde på Samfundet. Det ble en sånn boble som jeg tror mange som engasjerer seg her har lett for å havne i. Det virka så mye mer meningsfullt enn å sitte og ta noen fag som jeg hadde sånn halvveis motivasjon for å ta. Mari har tatt seg pause fra finaleforberedelsene, og kommer for å møte oss i Daglighallen. Ved synet av fotografen løper hun for å hente leppestiften før hun er klar. Stresset som utspiller seg på resten av huset påvirker henne tilsynelatende ikke. Hun innrømmer likevel at det er godt med avbrekk fra manuspugging og andre forberedelser. Så det var heldig for min del at det plutselig gjorde det. Det begynte som et sommervikariat, men er nå blitt et fem år langt eventyr. Mari har gjennom Urørt vært med på å løfte fram utallige nye norske artister. Siden den gang har Urørt utviklet seg til å bli et viden kjent konsept med en sentral rolle i norsk musikkbransje. Hun føler seg utrolig heldig som får jobbe med dette. Man blir veldig engasjert og glad i denne jobben, sier hun og smiler bredt. Interessen for musikk gjorde at hun endte opp i radio. Glede og engasjement skinner gjennom når hun prater, og etterlater ingen tvil om at dette er noe Mari brenner for. Mari vokste opp i Kongsberg, og forteller at de hørte mye på musikk i hjemmet. Interessen for musikk fikk Mari tidlig. Hun forteller om barndomsårene i korps, om utforskning av musikk i ungdomsårene, om påvirkningen fra broren, om platekjøp og festivalminner. Med mange fine opplevelser knyttet til musikken, Man kan ikke lene seg tilbake og tenke at det vil ordne seg av seg selv er det likevel en spesiell konsert som har betydd ekstra mye for henne. Da jeg reiste på backpacking før studiene, fikk jeg en Ipod som en kompis hadde fylt med musikk som han forsikret meg om at ville gjøre turen bra. Et av bandene der var Arcade Fire, og jeg hørte mye på dem hele turen. Hun hadde utviklet et sterkt bånd til musikken deres, og beskriver konserten som altoppslukende. Allerede på bussturen hjem søkte hun på stilling som musikkredaktør i studentradioen. Jeg skjønte hvor mye jeg elska det, liksom. Og det var på en måte her jeg startet veien mot den tilværelsen og jobben jeg har nå. Som femtenåring virret hun rundt på Quartfestivalen og lot seg oppsluke av alle konsertene. I dag har Urørt-redaksjonen mulighet til å velge ut band som skal opptre på Urørtscenen på noen av Norges største festivaler. Det er litt sprøtt, synes hun. Programlederen kan stå foran en scene og vite at det er delvis hennes fortjeneste at bandet har fått muligheten til å opptre. Sånt blir man stolt av. Jeg har stått og grått på konserter med Urørtartister og hatt mange fine opplevelser. Det er mange fine øyeblikk som gjør at man blir stolt. Mari Garås Monsson Født i Kongsberg i 1986, og flyttet til Trondheim for å studere for litt over 8 år siden Studerte forskjellige fag fra medievitenskap, nordisk og lektor. Fullførte aldri en bachelorgrad, men har kombinert sett flere studiepoeng enn en bachelor utgjør. Urørt er et musikkprogram som spiller musikken til nye og uetablerte norske band og artister. En svært viktig festival som jeg gleder meg til å følge videre. Refs for vaklende miljøprofil i Trondheim, spesielt med tanke på Østbyen og miljøgata. Har ingen favorittartist, men har en langvarig og gammel kjærlighet for New Order, Fleetwood Mac og Arcade Fire. Liker Trondheim for den høye trivselsfaktoren. Mener det er en passe stor by med godt kuturtilbud og fine omgivelser. Noe- og tjueåringen håver inn millioner på å overdramatisere egne reaksjoner mens han spiller dataspill, kringkastet til flere hundre millioner faste abonnenter. Det handler ikke lenger om å spille for spillingens skyld. Det handler om å observere andre som spiller. Det er ikke spillet som er viktig, men spillerens kommentarer til spillet. I «Sofa» har de faktisk dratt den så langt at fortellerstemmen kommenterer kommentarene til hovedpersonene. I tillegg kommenterer selve tv-programmet som de sitter og ser på. Ikke bare er det «sykt meta», det er også bare «sykt». Vi er midt oppi en underholdningstrend som indirekte frarøver oss en grunnleggende demokratisk rettighet - rettigheten til å kommentere våre egne tv-programmer Gud være med oss. Det er som om våre egne tanker og følelser om det som skjer på tv-skjermen ikke er relevante lenger, men snarere må serveres og trøkkes ned den kollektive halsen til brekningsrefleksen vender snuten mot nye horisonter. Har bilringene grodd oss helt opp til øra? Har vi mistet evnen til å formulere en egen mening om populærkulturen som vi så hemningsløst fråtser i? Kanskje har det allerede skjedd. Kanskje sitter det et stadig voksende antall nettbrukere der ute som heller leser kommentarene på saken enn selve saken, mens nervebanene i hjernen deres sakte men sikkert omstruktureres. Etter en stund er ikke synapsene deres i stand til å danne nye forbindelser, og de blir avhengig av å lese andre brukeres kommentarer for å kunne bestemme seg om forrige episode av «Parks and Recreation» var morsom eller ikke det var den, værsågod. Glem Wachowski-fiksfakseriet, glem Cormack McCarthy. Det er dette som er dystopien. Urørt kan anses som begynnelsen på karrieren til mange av Norges største artister. Blant artistene kongsbergjenta har jobbet med gjennom Urørt er Team Me, Kvelertak og Honningbarna. Jeg merker at jeg får et veldig personlig forhold til alle bandene vi jobber med, men det gjør det veldig meningsfullt å jobbe med dette når man ser at man kan være med på å kickstarte en karriere for noen som fortjener det. I forbindelse med musikkfestivalen Feminalen, som ønsker å sette fokus på kvinner i musikkbransjen, har Monsson i løpet av det siste året deltatt i ulike paneldebatter om kjønnsbalansen i musikkbransjen. Selv har jeg ikke følt at min kompetanse har blitt betvilt på grunn kjønnet mitt. Men rent tallmessig er det mange færre kvinner enn menn i bransjen, og jeg synes det mangler en bevisstgjøring. Prosessen som har blitt satt i gang med denne debatten mener jeg er veldig sunn. Jeg tror det er viktig at festivalbookere og andre som jobber med musikk blir mer bevisste på kjønnsfordelingen. Monsson mener det er viktig med forbilder som viser de kommende generasjonene at man må tørre å satse, uavhengig av kjønn. Hun ønsker at Urørt skal være med på å skape disse forbildene. I tillegg til at vi prøver å være bevisste på variasjon i sjanger og bosted, tenker vi helt klar over kjønnsfordelingen blant bandene vi velger å eksponere. I år har tre av fem Urørt-finalister kvinnelig frontvokalist, og det synes vi er kult. Selv om det er satt fokus på temaet den siste tiden mener Monsson det er viktig å fortsette arbeidet. Man blir veldig engasjert og glad i denne jobben Man kan ikke lene seg tilbake og tenke at det vil ordne seg av seg selv. Jeg tror vi trenger flere konkrete mål. Også må vi fortsette å prate om det og gå ting etter i sømmene for å se om man er flinke til å følge opp det som blir sagt. Mari har nå hatt fast stilling i Urørt i fem år. Til tross for at hun utvilsomt stortrives i jobben, tenker hun noen ganger på å gjøre noe annet. Men jeg vet ikke hva. Jeg må nok begynne å tenke på noe annet etter hvert, selv om jeg godt kan jobbe med Urørt en stund til. Det er ett eller annet eget med Urørt-konseptet, man får så innmari nært forhold til det, sier den sprudlende 28-åringen. Drømmen er å fortsette å jobbe med musikk. Hun savner et musikkprogram på tv, og kunne godt tenke seg å gjøre noe med det. Vi prøver jo å velge band ut fra vår egen magefølelse, hva vi liker og hva vi tror kommer til å gjøre det bra. Så det er jo et stort ansvar, men det er kjempegøy. Man kan liksom ikke sitte og tenke «samme for meg hva vi velger». Urørt ønsker å løfte opp og fram utypiske artister og band. For henne er det er viktig for å skape bredde i det norske musikkmarkedet, og hennes engasjement for musikken er derfor viktig. Man må liksom være sulten da, for å jobbe med det her. Den kommer ikke til å være hellig krig eller feilprogrammerte drapsroboter. Den største tragedien kommer til å være at vi ikke helt vet hva vi skal mene om verdens undergang før noen livestrømmer ruinene av det som engang var, for så å kommentere hvor «jævlig døllt» det har blitt. Forhåpentligvis slipper de å overdramatisere. Da den for anledningen luekledde 79-åringen blir støttet av scenen igjen, omtrent to timer senere, markerer det slutten på en prosess som har pågått i nesten et år. I løpet av de knappe to timene Dalai Lama var på scenen rakk han både å sjarmere studenter og å kommandere korrespondenter. Men selv om han hadde mye å si var han langt ifra den eneste kandidaten. Vi inviterte sykt mange mennesker. Vi var blant annet i kontakt med Michelle Obama. Vi inviterte Dalai Lama fordi han kunne holde et menneskekjært, inspirerende og også filosofisk møte. Den første kontakten ble tatt i mai Det passet rett og slett veldig bra å levere en invitasjon da han var i Norge i mai 2014, forteller Nerby. Hun fikk Venstre-leder Trine Skei Grande til å overlevere en invitasjon til Dalai Lama. Jeg satt stort sett bare og spiste kake med Dalai Lama, jeg Tonje Nerby Leder debattmøte Ja, det visste jeg jo ikke da. Dalai Lama svarte kontant ja. Likevel kunne ikke debattmøtegjengen slippe jubelen løs helt enda. Vi måtte gjennom den formelle prosessen. Det kan late til at det ikke bare er han som bestemmer hvor han skal dra. Så da måtte vi sende invitasjonen gjennom de riktige kanalene, forteller Nerby. De riktige kanalene ble i dette tilfellet funnet ved hjelp av Sametinget. Sametinget jobbet også med å invitere Dalai Lama til Norge, og hadde kommet litt lenger i prosessen. Vi fikk vite hvem de hadde snakket med slik at vi sendte invitasjoner til de riktige folkene. Da fikk vi også vite at vi burde søke ganske raskt, forteller Nerby. Det var utrolig mye jobb før det, så da vi endelig fikk sendt avgårde invitasjonen tenkte vi at vi kunne puste ut og slappe av litt, for vi trodde jo de ville bruke lang tid på å svare, forteller Nerby. Dagen etter tok Tibetkontoret kontakt. Hun var på jobb i hjemmesykepleien da telefonen ringte. Der sto det ukjent nummer, så hun la på. Telefonen fortsatte å ringe og hun fortsatte å legge på. Litt senere fikk hun en telefon fra en i gjengen. Tibetkontoret i London hadde sendt en epost hvor de informerte om at de gjerne ville hun skulle svare, slik at de kunne si offisielt ja. Jeg sendte en epost og spurte om de kunne ringe meg litt senere da jeg var ferdig på jobb. De må ha misforstått, for de ringte meg med en gang. Det var lenge siden jeg hadde snakket engelsk, så jeg var veldig nervøs. Det var også litt vanskelig å forstå engelsken til representanten, men det gikk bra, forteller Nerby. Etter at Dalai Lama offisielt hadde akseptert invitasjonen begynte arbeidet på ordentlig. Først skulle reiseruten bli bestemt. Hver måned er han 20 dager hjemme og ti på reise. Det er de forskjellige Tibetkontorene rundt omkring i verden som har ansvaret for «sine» områder når han kommer dit. Først prøvde vi å få til noe sammen med Sametinget, men det ble litt vanskelig å komme seg dit. Det var tidspunkt hvor jeg satt å ringte rundt å forhørte meg om den raskeste reiseruten fra Trondheim til Karasjok, sier Tonje Nerby. Den korteste veien nordover var lang. Det var mange timer, sykt mange timer. For de ville nemlig kjøre nordover, så det ble vanskelig, forteller Nerby. Sametinget forsvant dermed fra prosessen for denne gang. Det fortalte oss at et ja ikke nødvendigvis betydde ja. Så i sommer jobbet vi veldig mye med å sette en dato. På et tidspunkt skulle han være her fire dager på slutten av festivalen, så skulle han plutselig komme midt i festivalen. Det ble mye fram og tilbake. Festivalen måtte til en viss grad tilpasses dette besøket, forteller Nerby. Den endelige datoen ble spikret rundt en uke før immatrikuleringen i fjor høst. Endelig kunne de annonsere bookingen. Siden Dalai Lama-besøket ville ta såpass mye av tiden til de i debattmøtegjengen, og de hadde andre arbeidsoppgaver i tillegg, ble en egen Dalai Lama-gruppe opprettet. Den besto, i tillegg til Hurum og Nerby, av Fridtjof Klareng Dale, Silje Bjordal, Mikael Ørjasæter og Ingvild Haukeland. De fire hadde ansvaret for henholdsvis sikkerhet, økonomi, arena og hotell. Et par dager før annonseringen kom lista. Et fire siders dokument kalt «Guidelines for His Holiness the Dalai Lama s visit». Det var veldig liten skrift, og veldig mye å forholde seg til. Det var krav til sikkerhet, krav til hotell, krav til scenen. Det var krav til det meste, forteller Hurum. Likevel var ingen av kravene spesielt ekstravagante. Vi vurderte til og med Putin Kari Hurum, Nestleder debattmøte Han er ingen diva på tur. Det var ingen raider han kom med, presiserer Hurum. Flere av kravene handlet om sikkerheten rundt besøket. Vi har sett på de fleste suitene i Trondheim. Der måtte vi måle for eksempel hvor langt det var til nærmeste bøttekott. Og hvor langt det var til heisen. Så vi har sagt nei til en del hotellsjefer fordi det var for kort avstand fra suiten til bøttekottet, forteller Hurum. Dette ble spesielt utfordrende fordi de ikke kunne avsløre hvem som skulle bo i suiten de undersøkte. Det var ett hotell som virkelig ikke tok oss seriøst, fordi jeg kommer der, ikke iført businessklær, og informerte om at det kom en viktig gjest en gang i februar. Da jeg heller ikke kunne si hvem vi var endte det med at hotellsjefen til slutt ble irritert og spurte om vi skulle se på hovedsuiten bare for å feste, forteller Hurum lattermildt. Selv om dokumentet med krav virket skummelt i starten ble det etter hvert en kjærkommen veileder. Det ga oss et veldig godt utgangspunkt for å finne ut hvilke ansvarsområder vi trengte i forbindelse med besøket. Det er viktig å huske at vi var amatører, så vi hadde aldri klart å komme på alt som måtte bli tatt hensyn til selv. Den tidligere fredsprisvinneren har sine motstandere, så det var veldig viktig å holde detal- 16 30 Reportasje 31 Mye kunne nok ha blitt ordnet lettere enn hvordan vi gjorde det Mikael Ørjasæter Venueansvarlig ne til å skulle spise med arrangørene, ellers gikk det fint, forteller Nerby. Hun bekreftet at han hadde myke hender. Litt spenning ble det likevel. Vi fikk beskjed fra politiet om at det var observert en person med et falskt securitas-skilt i sentrum som gikk i retning hotellet. Da var det plutselig veldig mange som var på alerten. Da var det ti minutter hvor vi fryktet at «nå skjer det noe», men det skjedde jo ingenting. Så kom det en beskjed om at saken var løst. Vi har ikke fått vite hva som skjedde, men det ble ikke noe dramatikk her, forteller Fridtjof Klareng Dale. En hendelse under selve møtet fikk også fart på vaktene. Da Dalai Lama plutselig nøs. Det var ganske gøy, for da fikk vi plutselig se hvor mange vakter som faktisk var til stede, forteller Dale. Nyset var så høyt og skarpt inn i mikrofonen at folk skvatt til. Da så vi sikkerhetsvaktene bevege seg synkront i mønster i noen sekunder før de innså at det var et nys. Det var litt morsomt, for det kom så plutselig, sier Dale. Møtet gikk som det skulle, og Dalai Lama ble geleidet tilbake til suiten sin like før halv fire. Det var mange flere enn oss i debattmøtegjengen som jobbet med dette, og vi hadde aldri klart å gjennomføre dette arrangementet uten dem, skryter Nerby. Prosessen var heller ikke bare en dans på roser. Under en slik prosess lærer man at man klarer ganske mye mer enn man tror. Det har vært perioder jeg har vært så sliten at jeg har grått meg i søvn. Likevel så sluttet jeg ikke, for det vi har gjort har vært så fett. Akkurat det er en ny opplevelse for meg, forteller Kari Hurum. Jeg hadde ikke så mye peiling på hva det innebar å være debattmøtesjef da jeg tok på meg vervet. Og det innebar litt mer enn hva jeg trodde. Men jeg skal innrømme at hvis jeg hadde fått tilbudet om å gjøre det igjen, måtte jeg ha tenkt meg om veldig, veldig godt, sier Tonje Nerby. Jeg ville ikke ha vært erfaringen foruten. Dalai Lama fikk kodenavnet «Per». Vi brukte ikke navnet hans i epost før de siste to-tre ukene før besøket, forteller arena-ansvarlig, Mikael Ørjasæter. Festivalen mottok verken press eller trusler, men noen hevder at de opplevde enkelte merkelige situasjoner. Noen mente at de mistet kontakt med epostkontoen sin rett etter de hadde skrevet navnet hans, forteller sikkerhetsansvarlig Fridtjof Klareng Dale, men understreker at han tror det kun var paranoia. Det var nok gøy å tenke tanken: «Shit, nå har jeg blitt hacket». Da Dalai Lama besøkte Norge i fjor mai ble han møtt av protester. Denne gangen hadde det, fordi demonstrantene ikke visste hvor arrangementet skulle være, blitt levert inn tre søknader om å demonstrere. De ble trukket tilbake bare dager før han kom. Veggen inn til konferansesalen er ikke så veldig tykk, så det ville ha forstyrret veldig hvis demonstranter hadde stått utenfor med megafoner. Heldigvis ble søknaden trukket tilbake, uten at noen av oss egentlig vet hvorfor, forteller Ørjasæter. Spesielt baksiden av hotellet var en grunn til bekymring. Det var nok gøy å tenke tanken: «Shit, nå har jeg blitt hacket» Fridtjof Klareng Dale Sikkerhetsansvarlig Tomten mellom Pirbadet og hotellet hadde flere forskjellige eiere, i tillegg måtte brannvesen, politi og kommune kontaktes før de eventuelt fikk reservert den. Dette løste seg raskt da kom i kontakt med de rette menneskene. Det var nok mye som kunne ha blitt ordnet lettere enn hvordan vi gjorde det. Vi tok nok noen omveier, sier Ørjasæter. Et annet aspekt var det prinsippielle. Det var et poeng at vi ikke kunne krenke demonstrantenes ytringsfrihet. Spesielt på åpne og offentlige plasser. De måtte gjerne demonstrere, vi ønsket bare ikke at det skulle ødelegge vårt møte, forteller sikkerhetsansvarlig, Fridtjof Dale. Demonstrasjonene uteble og arrangementet gikk knirkefritt. Perfekt, faktisk, skal vi tro de ansvarlige. Jeg vet ikke hvor mange forskjellige aktører som jobbet samtidig den dagen. Men vi i debattmøtegjengen var delt opp i fire forskjellige team. Team Per hadde ansvaret for Dalai Lama, team venue hadde ansvaret for alt det tekniske, team sikkerhet hadde ansvaret for sikkerheten og team hotell hadde ansvaret for mottakelse og kommunikasjon med de buddhistiske organisasjonene, forteller Nerby. I tillegg var arrangementgjengen mannsterke til stede. Det var mange baller i luften, og det er sykt at de landet der de skulle, forteller Nerby. Selv hadde hun det ganske greit. Hun hadde ansvaret for hovedpersonen selv. Jeg satt stort sett bare og spiste kake med Dalai Lama, jeg. Ikke hadde jeg intercom heller, så jeg slapp å høre alt stresset. Flyet til Dalai Lama ble en halv time forsinket på grunn av stormen «Ole». Arbeidsdagen hans varer kun til halv fire, uansett hva, så forsinkelser ville gått utover møtetiden. Publikum måtte også være inn i lokalet til riktig tid, fordi lobbyen måtte være helt tom da Dalai Lama skulle gå igjennom den. Noe som viste seg å ikke bli et problem i det hele tatt. Det sykeste med den dagen er at det gikk knirkefritt. Den største krisen jeg var innblandet i var da vi skulle spise lunsj og han ombestemte seg i siste sekund fra å skulle spise ale- Velkommen til oss! Akutthjelp Behandling av tannlegeskrekk Krone og brobehandling Kosmetisk estetisk tannpleie Tannproteser Rotfylling Leutenhaven Tlf Restaurering av ødelagte tenner Behandling av tannkjøttsykdommer Vi har oral kirurg Lystgass Sirkus Shopping Tlf All tannbehandling på et sted 365 dager i året! Vi gir student-rabatt og tobb-rabatt 17 32 Kultur 33 Det svake kjønn Kvinnehysteriet rettet mot Fifty Shades of Grey er ubegrunnet. Det er «det sterke kjønn» som burde føle seg krenket. Ukas oppskrift Provokatør og offerrolle Samfundet leder Mathias Kristiansen Kulturredaktør Anastasia Steele har i motsetning til vår kjære herremann en egen fri vilje. Når ting blir for heftig sier hun nei. Hun eier en viss kognitiv evne. Som Erlend Loe så fint sa i sin anmeldelse av filmen: Grey er filmens største krenkelse. Men den unyanserte kjønnsdebatfifty shades of grey Fifty Shades of Grey går sin seiersgang på kinolerret verden rundt. Dette på tross av to former for kritikk. Først og fremst, filmen er dritt. Fylt til randen av klisjeer og med et dårlig skrevet manus. Altså ingenting mindre enn forventet. Den andre kritikken kommer fra Kvinnegruppen Ottar og lignende feministiske grupperinger. De oppfordrer til boikott og skam, for her er patriarkatet igjen ute etter å underlegge seg kvinnen. Problemet med denne kritikken er at den er misledende, for det er ikke kvinnen som blir stereotypisert og undertrykket. I Fifty Shades har det sterke kjønn det verst. Christian Grey er resultatet av en seksuell fantasi som springer ut av Twilight-serien, og kan sees på som en overdreven representasjon av dagens forventninger til menn. Han har vaskebrettet, forretningsimperiet og det private helikopteret på plass. Ikke bare er herr Grey et fint eksemplar av mannekjøtt, han er også en god gammeldags drittsekk. Men filmen presser det gjennom at det er drittsekken kvinner vil miste jomfrudommen sin til, ikke den snille fyren som har tatt seg tid til å bli kjent med deg. Denne stereotypiske mannen har alltid vært der, skamfull på bunnen av magasinhyllene i dagligvarebutikker landet over. Men han har nå klart å klatre opp stigen til den «mainstreame blockbusteren», og sånn blir han mer legitim. Denne Patrick Bateman lite er et symptom. Et symptom på et større kroppspress og seksualisering av menn. Grey mangler i tillegg enhver evne til å forstå sine egne følelser, tilsynelatende drevet av en instinktiv sex og maktlyst, så ute av stand til å føle at om bare noen berører ham så blir han skikkelig machosint. Dette fenomenet finner heller ikke sted kun i Fifty Shades of Grey. En trailer som bare er kvinner som hyler mot halvnakne menn viss eneste kvalitet er muskler. Og det er ikke bare i disse sexfikserte filmene hvor denne standarden er dominerende. Det finnes knapt filmer uten macho mannlige hovedkarakterer. Karakteren James Bond er det beste eksempelet på denne utviklingen: Fra sjarmør til muskuløs sexsymbol. Christian Grey er den som utnytter kvinnen i filmen, men i virkeligheten blir herr Grey selv utnyttet Flere og flere unge menn lider av megareksi, en psykisk lidelse som rammer menn og kvinner som trener mye. Megareksi er enkelt forklart en motsetning av anoreksi - uansett hvor mye mannen trener mener han at han fortsatt ser ut som en spjæling. Dette fører ofte til bruk av stereoider. Men det er ikke bare i disse ekstreme tilfellene at det oppstår et press på menn om å være suksessfulle. Illustrasjon: Synøve Daaland Kroppspresset mot menn er et problem, et problem som kjønnsdebatten ikke tar høyde for. Med en slik unyansert kritikk gjør kritikerne seg selv en bjørnetjeneste begge kjønnene fortjener rettferdig fokus. Det er her kvinneaktivistene bommer med sin kritikk. At kvinner blir enkelgjort og framstilt på en platt måte er grusomt. Men la oss ikke overse at det motsatte kjønn blir latterligere framstilt. Christian Grey er den som utnytter kvinnen i filmen, men i virkeligheten blir herr Grey selv utnyttet. Utnyttet til å tilfredsstille seksuelle fantasier uten landegrenser. Det er viktig å passe på at den ikke blir smakløs. For å unngå kjedelig puré er det viktig å bruke tahini, en pasta laget av sesamfrø. I tillegg gir bladpersille en god smak. Lag en hel haug når du først er i gang, så har du pålegg, dip, og fyll i en del dager fremover.. Hvordan spise hummus: Som dip til grønnsaker eller potetgull Med falafel i pita eller tortilla På brødskiva eller knekkebrødet Med brødpinner, foccacia, libabrød eller pitabrød Som dressing Til tapas Hummus er lett å lage og alltid populært! Ingredienser: 2 bokser kikkerter 2 ss. Bland bønnene og tacokrydderet i foodprossesor eller med stavmikser. Mos med gaffel hvis du ikke eier noen av disse tingene. Smør på brødskiva eller knekkebrødet. Legg alle ingrediensene i en miksmaster eller bruk en stavmikser. Hvis du skal lage større mengder med stavmikser er det lurt å ta én og én porsjon i minihakkeren, og blande alt i en stor bolle til slutt så smaken og konsistensen blir riktig. Ha i litt vann i hvis den er for tykk 2. Smak og pass på at den er balansert. Denne gangen er det Per Sandberg som, til Klassekampen, har uttalt seg om det han mener er en feilslått norsk innvandringspolitikk drevet over mange år. Systematiske feil og løsluppenhet har ført til at Norge i dag er skakkjørt. Vi tilrettelegger for at radikale islamister Sandbergs kjælenavn på alle muslimer skal komme hit og gjøre ugagn. Sandberg spiller på frykten mange sitter med etter hendelsene i København og Paris. Dette er velkjente takter fra Norges mest populistiske parti. Så fort meningsmålingene viser lavere oppslutning, slenger man ut følelsesladde påstander om såre saker. Målet er ikke nødvendigvis å dra alle med seg, men heller treffe en viss del av velgermassen, i dette tilfellet den rasistiske. Om andre velgere er uenig går partiledelsen ut i media og beklager. Sånn blidgjør man alle velgerne sine. I verste fall, om taktikken ikke skulle fungere, er det bare for den originale debatanten å ta på seg offerollen. Så dra i land noen sympatistemmer, for eksempel ved å dikte opp mobbekampanjer fra pressen. Vi burde kunne forvente bedre av et regjeringsparti. På samme tid mener jeg det er viktig at vi alle ser på vårt eget ansvar i saker som dette. Men det er ikke så enkelt. Vi har et ansvar om å gå mot disse utsagnene hver gang de kommer, spesielt når det kommer fra personer høyt oppe i partiledelsen. Jeg vil ikke leve i samfunn der hatytringer forkledd som politisk sjargong er noe som møtes med likegyldighet. Per Fridtjof Larssen Leder for Studentersamfundet i Trondhjem 18 34 Kultur 35 Første Trondheimsfilm åpner Kosmorama Filmen Kvinner i for store herreskjorter er den første spillefilmen som har blitt filmet i Trondheim i sin helhet. Nytenkning fra kunsthistorikere Kunsthistoriestudentene i Trondheim har startet sin egen utstillingsvirksomhet kalt Punktet. Den er stedsuavhengig, og kan skilte med to utstillinger på to ulike steder i år. Det har ikke bare gitt oss god selvtillit, men også en følelse av å være velkomne. Det er jo veldig viktig som en helt nyoppstartet utstillingsvirksomhet, sier hun. Et av kriteriene for kunstnere som søker seg til Punktet er at de må være nyutdannede det vil si at det må ha gått maksimum seks år fra de ble ferdig utdannede til de søker. Jarem påpeker likevel at det ikke er tiltenkt som noe svar på et konkret behov fra masterstudentene. Nei, Punktet var et behov som lå i oss selv. Vi må jobbe med samtidskunst, og da er det spennende å sette denne i dialog med kunsthistorien. Det er vår rolle, vi har ikke forsøkt oss på et politisk standpunkt. Vi forstår likevel hvis det kan bli oppfattet sånn, og det er jo bare gøy hvis det er behov for oss, sier hun. Snart får også det norske publikummet muligheten til å se den. Filmen er basert på boka Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug. Handlingen i boka er lagt til Bergen, men regissør Yngvild Sve Flikke kommer fra Trondheim, og valgte å legge filmen til byen hun vokste opp i. Store deler av filmen er satt til Trondheim sentrum, spesielt på Bakklandet og området rundt Nidarosdomen. Jeg syntes det var på tide med en spillefilm fra Trondheim, og så er jo en veldig fin by. Vi har prøvd å vise byen fra en annen side, sier hun. Flikke har lenge drømt om å filme i Trondheim, og er veldig glad for at Gunnhild lot henne filme den der. Jeg håper jeg har klart å ta med tematikken og humoren fra boka over i filmen, sier hun Byttet navn Til å begynne med gikk filmen under samme tittel som boka, men dette har blitt endret i ettertid. Dette var hovedsaklig for å skille mellom film og bok, i og med at det har blitt gjort en del endringer fra boka, sier Flikke. Hun er selv veldig glad i den gamle tittelen, så det satt langt inne å endre den. Vi har vært gjennom veldig mange forslag, men vi falt på «Kvinner i for store herreskjorter» fordi den tittelen er noe de som har lest boka kanskje husker, sier hun. Store deler av filmstaben besto av filmarbeidere fra Trøndelag, men i tillegg var det mange studenter som deltok i produksjonen av filmen. Universitetslektor Marius Øfsti ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, mener studentene som har vært med på prosjektet har fått kompetanse man ikke får ellers. Det er klart at man ikke skal undervurdere all den kompetansen som finnes i å ha vært med på et filmsett. Også de små rollene, for eksempel det med å være med å holde orden på statistene, er kompetanse man ikke nødvendigvis får noe annet sted, sier han. Filmmiljø i vekst Øfsti har selv studert i Trondheim, og mener denne filmen har mye å si for filmmiljøet i byen. Det viktigste med denne filmen er at den er en symbolsk milepæl. Filmmiljøet i Trondheim har lenge jobbet mot å få til en spillefilm her fra byen, og nå har de klart det, sier Øfsti Han sier at særlig dokumentarfilmmiljøet i Trøndelag har vokst mye, og at også fiksjonsfilmmiljøet nå begynner å ta innpå. Det er klart det hjelper mye på selvtilliten til alle som jobber med film i Trøndelag, sier han. Trenden går jo motsatt vei, altså at norsk film filmes utenfor Norge. Vi beveger oss mot at filmarbeidere i Norge har mindre å gjøre, fordi det gjerne filmes i Øst-Europa og slike steder, sier han. Vi vil at flere masterstudenter skal etablere seg i byen. Vi har sagt til kommunen at de må se på masterstudentene og atelierordningen som en ressurs, ikke bare en utgiftspost, sier hun. Kunstner Torhild Aukan, som til daglig jobber ved Lademoen Kunstnerverksteder, mener at det er positivt med flere utstillingsvirksomheter i byen. Punktet er et berikende tilskudd til kunstscenen i Trondheim. At det er et initiativ fra kunsthistoriestudenter er noe nytt. Møtet mellom kunst og teori kan være fruktbart, ikke bare for studentutstilling: Punktet er ikke ute etter å ta et politisk standpunkt, sier Katja Van Jarem og Oda Sollien Dalhøy kunstnerne og kunsthistoriestudentene, men også for kunstinteressen blant byens befolkning, sier hun. Aukan påpeker at Trondheim har en rekke kunstinstitusjoner, alle med sin egen profil som ivaretar forskjellige kunstneriske uttrykk. Samtidig har byen et stadig tilsig av nyutdannede studenter, og visningsteder med lav terskel gir byen mulighet til å ta del i noe av det som skapes her. Bergh mener det er positivt med flere utstillingssteder i byen: Jo flere, desto bedre! Den foreløpige planen er å ha utstillinger frem til 21. Vi håper jo at vi kan fortsette til neste år også. Jeg tenker allerede på kriterier for søknader og planer for de andre som jobber med prosjektet. Kanskje vi kan starte planleggingen til høsten, men det vet vi ikke før vi er sikre på om vi får midler til å fortsette, sier hun. Prosjektet Punktet er ganske unikt i norsk sammenheng, og hverken Jarem eller nestleder Oda Sollien Dalhøy var klar over at det fantes noe lignende da de startet. Jeg vet at det er et galleri i Oslo, men det er ikke stedsuavhengig, og jeg tror det er eid av universitetet. Jeg fikk ikke vite om det før i etterkant, da jeg ble gjort oppmerksom på det av en venninne, sier hun. Deretter stiller David Breiva ut på Bakke Gård fra 17. Bak scenen i Storsalen på Samfundet sitter Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne sammenkrøllet i en sliten sofa. De har nettopp avsluttet en live podcast som endte med puppeblotting i feminismens navn for et ekstatisk publikum. Vi er Justin Bieber i Trondheim, sier Tusvik. En tom vinflaske står på bordet. De to virker mindre der de sitter nå, ute av showmodusen. De sjekker Instagram for å se om noen har lagt ut bilder av puppene deres ennå. Ser her ja, det er fint, sier Tusvik nøkternt. Vi har aldri tenkt at podcasten skal bli noe stort. Vi har bare tenkt at vi må tømme oss et sted, og det har blitt i podcasten, sier Tusvik. Skal føles som fylleangst Ifølge de to komikerne hadde de ikke noen konkrete tanker om innholdet i podcasten da de begynte. Men det skulle være personlig: det skal handle om de innerste og verste tanker, det skal føles som fylleangst etterpå, og det skal snakkes om ting som skjer i samfunnet, fordi man skal bry seg. Det er kjempebra at folk gidder. Med Det er supert hvis fjaset vårt kan bidra til at folk gir litt mer faen Sigrid Bonde Tusvik Komiker studentgreier er det akkurat det, man skal gidde hele tiden, sier Tusvik. Man sier jo alltid ja når man blir kontaktet i så god tid. Det er en ære å få være en del av Dalai Lama og gonorérykter, fortsetter Tusvik. Det energiske engasjementet over alt og ingenting som jeg har mistenkt for å være påtatt i podcasten, viser seg å være like tilstedeværende her de sitter rett overfor meg. De har bastante meninger, og et svar når det gjelder det meste. Vi vil vise andre at det er greit å tørre, og si dumme ting om saker som man sikkert burde være ekspert for å uttale seg om. Ofte unnlater man å si noe fordi man tenker at man ikke har grunnlag for det, sier Tusvik. Jeg er sånn at jeg ofte tenker: «åh, nå virker jeg dum». Og det er veldig deilig når man slipper å tenke på den måten. De tror at hvis de begynner å fokusere på hva de har gjort riktig for at podcasten har blitt slik en suksess, vil det ødelegge magien. Jeg opplever ofte at det som virkelig slår an, eller som varer, er de tingene som kommer fra et sted som du ikke helt vet hvor er, sier Tønne. Hun åpner snusboksen og hevder hardnakket at det lukter frihet, til tross for Tusviks høylytte protester. Hvis vi hadde hatt som mål å bli en svær podcast fra starten av, så tror jeg motivasjonen vår ville vært helt feil i utgangspunktet. Det handler om hva vi gjør der og da, når vi er sammen, sier Tønne. Gi mer faen Duoen blir lett distrahert, og digresjoner fører oss langt vekk fra det vi begynte å snakke om. Tønne påpeker at de er verdens verste å intervjue. Jeg tror folk liker podcasten fordi de kjenner seg igjen i det vi sier. Det er ikke noen medieplan eller strategi bak det, det er bare meg og Tusvik inne i runkebua vår. Og når vi to er sammen, så har vi den effekten på hverandre at vi alltid går litt lenger enn det vi selv kjenner er komfortabelt. Vi tøffer oss for hverandre, vi dundrer på, og blir litt modigere sammen, sier Tønne. Tusvik skifter usjenert klær mens hun gestikulerer mot oss. Jeg tror nok det er derfor vi har så mange unge jenter som fans, som trenger å vite at man ikke må tenke så mye hele tida. Man sitter gjerne som 23-åring og tenker mye på hva man skal si og hva man skal gjøre, og på hva som skjer hvis man gjør sånn og sånn. Det er supert hvis fjaset vårt kan bidra til at folk gir litt mer faen. Tåler at noen blir støtt De to komikerne mener at det for dem ikke eksisterer noen grense mellom humor og alvor. Min religion er ytringsfrihet lisa tønne Komiker Fordi vi ikke har noen grenser selv, hender det selvfølgelig at vi tråkker over andres grenser. Man kan kjenne på dagsformen at «åh, akkurat det føles ikke greit å tulle med i dag». Og da gjør man ikke det, sier Tønne. Jo, det er nettopp det vi gjør. Dersom det ikke kjennes greit ut å tulle med det, da må jeg gjøre det. Og etterpå tenker at det var jævlig dumt og at jeg angrer, men at det likevel var riktig. De er klare på at det ikke er noe som ikke kan tulles med. De mener at uansett hva de snakker om eller sier, så risikerer de at noen blir støtt. For eksempel vil noen bli støtt av at jeg tuller med svulst. Fordi noen har kanskje fått en ondartet kreftsvulst, og synes det er jævlig at jeg tuller med det når jeg var så heldig at min svulst ikke var ondartet, sier Tønne. Hun sier hun ikke kan ta hensyn til alle de som synes det blir for mye. Og så må jeg kunne stå i det etterpå dersom jeg blir konfrontert med det. Min religion er ytringsfrihet, sier Tønne bestemt. De mener at det viktigste når de skal tulle med ting som den gemene hop synes er for drøyt, er å formulere det på en måte som gjør at folk skjønner hvor man står. Men det er ikke alltid er like lett når man improviserer slik de gjør. Av og til kliner vi til og bommer. Da er det fint å være to, sier Tønne. Tønne: Book of Mormon, jeg gråt av glede da jeg så den i London. Største guilty pleasure: Tusvik: Jeg har en cd med Lene Alexandra i bilen som jeg synger til. Tønne: Det må være at jeg snoker litt i sånne selvhjelpsbøker. Verdens største problem, og hvordan løse det: Tusvik: Klimakrisen. De rike, slik som meg, må slutte å kjøpe Iphone 6. Vi må ned i forbrukerstatus, og slutte å bli flere mennesker. Da må man jo inn med likvideringsmetode, og det er jo så dumt det også. Man kan jo ikke likvidere alle menn med skjegg og dårlig holdning. La oss bli enige om å ikke være enige, så går alle hver til sitt. Råd til Trondheimsstudenten: Bli fingra. Kos dere med fingring, men vær forsiktig med ligging. Studenttiden er ikke verdt livmorhalskreft. Folk i alle aldre, og av alle kjønn og nasjonaliteter, spiller spill. Likevel preges spillkulturen av sitt opphav i den mannsdominerte dataindustrien. Hun definerer seg som en gamer, og forteller at det er store forskjeller på kvinnelige og mannlige karakterer i spill. Mannlige figurer framstilles som maskuline ideal. De er sterke, tøffe og har store muskler, mens kvinner oftere blir seksualiserte og objektiviserte. Det finnes for mange kvinnelige spillfigurer med veldig store pupper og små bikinibrynjer, sier hun. Mange mener spill tvinger kvinnelige spillfigurer inn i roller som sexobjekter, og hun trekker fram onlinespill som World of Warcraft, hvor kvinner ofte får en liten stålbikini i stedet for rustning. Hun synes dette gjør det kjedelig å være en kvinnelig gamer. Den skal gjerne være litt tøffere, litt flinkere og litt smartere enn jeg er i virkeligheten. Det er derfor vi spiller, for å leve ut fantasier. Da er det kjipt at kvinnelige figurer tvinges til seksualisering, sier Ask. En guttegreie June Jenssen og Tinka Town jobber for det norske spillselskapet Ravn Studio. De har laget spill for flere konsoller, blant annet Tainted Keep, et fantasyspill for smarttelefoner med heltinnen Xobia i hovedrollen. Vi ville skape en flott, tøff og ung dame som skulle innta hovedrollen - som spillerkarakter og helt. Historien i spillet gjør at dette faller seg helt naturlig, sier de. De er enig med Asks vurdering, og sier at kvinner alt for ofte blir degradert, mens menn blir opphøyd. En av grunnene til disse forskjellene kan bero på at spillutvikling tradisjonelt sett har vært en guttegreie. Fremdeles er det en stor overrepresentasjon av mannlige spillutviklere. Siden innholdet og designet i spill naturlig nok vil preges av hvem som lager dem, er det viktig å få flere jenter inn i industrien, forteller de videre. De tror Norge har en større andel kvinner i spillindustrien enn andre land, men viser til statistikk fra et par år tilbake som tilsier at antallet enda er godt under 15 prosent. Redde for å prøve noe nytt Daglig leder Thomas Davis for Game Trondheim er enig i at det er stor mangel på spill med kvinnelige hovedroller. Det er veldig skeivfordelt, og muligens er 90 prosent av hovedrollene menn. For noen år siden ble det sagt at spill med kvinner i hovedrollen solgte mindre. Det er vanskelig å si noe om det er tilfellet, men for eksempel solgte Mirror s Edge Et spill med kvinnelig protagonist journ. Davis tror mange store utviklere er redde for å prøve nye ting i spillene sine, men håper at det stadig voksende antallet kvinnelige gamere vil endre det. I mellomtiden kan uavhengige utviklere representere et alternativ. Jeg tror små utviklere tar flere sjanser. Det er ikke så veldig farlig for dem å ha en kvinnelig hovedkarakter. Trenger nye historier Både Ask og Davis mener at spill som Mass Effect og Dragon Age fra det kanadiske selskapet Bioware er gode eksempler på spill som framstiller kjønnsroller på en bra måte. Disse lar deg spille som både mannlig og kvinnelig hovedperson, med romantiske muligheter for begge kjønn og av alle legninger. Det nyeste spillet i Dragon Age serien har blant annet mottatt ros for sin portrettering av en transseksuell karakter. Ask sier at poenget ikke er at man skal ha jente- og guttespill, eller at alle spill skal ha en femti-femti kjønnsbalanse, men at media i stor grad preger måten vi ser på kjønn. Derfor er det nødvendig å fortelle nye historier. Etter hvert blir det en veldig kjedelig virkelighetsflukt, og det er begrenset hvor mange hvite menns midtlivskriser man gidder å følge med på. Vi har hørt den historien før. Det er kanskje litt banalt, men en del av likestillingen er at alle burde ha tilgang til kulturuttrykk, sier Ask. Dette er Jenssen og Town enig i. Det mannsdominerte utviklermiljøet skaper karakterer som ikke reflekterer virkeligheten når det gjelder kvinneroller og dagens kjønns- mønster. Jeg mener det er viktig med, om ikke alltid gode, så i hvert fall riktige rollemodeller i spill enten de er menn eller kvinner, sier de. Trakassering og drapstrusler Flere som kritiserer kvinnesynet i dataspill blir trakassert på internett, og noen ganger har det gått så langt som drapstrusler. Ask har selv aldri opplevd trakassering i sammenheng med arbeidet sitt, men sier at hun vet om kolleger som har opplevd det. Mediakritiker Anita Sarkeesian som lager Youtube-videoer om kjønn i spill, avlyste en forelesning på Utah State University, etter at en anonym melding truet med å gå løs på universitetet med automatvåpen og bomber. Andre prominente kvinnelige spillutviklere har flyktet fra hjemmene sine etter at adressene deres ble lagt ut på nettet. Ask tror mange spillere misforstår Sarkeesians og andre kritikeres budskap. Kritikere som Sarkeesian ønsker ikke å angripe spill, eller at folk skal slutte å spille. De ønsker at kommende spill bare skal bli enda bedre. Mange spillere kobler denne kritikken med den som dessverre kommer fra mange journalister og psykologer, som mener at spill fører til voldelig og asosial oppførsel. Dette tar mange svært personlig, sier hun. Ask mener spill for mange er mer enn bare et underholdningsmedium. De fleste husker når de begynte å kalle seg gamer. Det er en identitet som er basert på at man er den som er utenfor. Jeg kjenner meg igjen i det selv, siden jeg var utenfor og litt rar på ungdomsskolen. Hun begynte å game, syntes det var dritkult, og traff andre folk som likte det samme som hun selv. Man fikk tilhørighet og et fellesskap, og det tror jeg mange gamere kjenner seg igjen i. Da kan kritikk føles som et angrep på din identitet, sier hun. Boka tar for seg oppstarten i 1959, og plasserer Tindegruppa i relasjon til klatremiljøet i Norge så vel som i Europa. Boka blir en ustrukturert framstilling av et spennende miljø på Gløshaugen og skildrer turer og opplevelser med varierende hell. Først og fremst er dette en bok for de som var med i oppstarten av Tindegruppa og for klatrere i Norge generelt. For utenforstående blir boka for intern, med skildringer av turer og mennesker som tar utgangspunkt i at leseren har noe forhåndskunnskap. Forklaringen av hvordan klatrerne løser vanskelige problemer i veggen blir uforståelige for en som ikke kjenner begrepene. Gruppas pionerarbeid rundt sikring i fjellet og utvikling av utstyr er viktig. Kapittel tre, «Klatrestil, utstyrsutvikling og sikkerhetsfilosofi» blir bokas bærebjelke og den delen som gir boka tyngde og aktualitet. Dessuten bidrog Tindegruppa i godt selskap med Arne Næss senior til utviklingen av filosofi om forholdet mellom mennesket og naturen. Framstillingen av utviklingsarbeidet deres skjer med engasjement. Kapittelet «Beretninger fra fjellet» skiller seg positivt ut, med spennende skildringer fra turer. Noen av forfatterne klarer å ta med seg leserne ut på tur, og lar oss ta del i opplevelsen. Som utenforstående savner jeg en mer kronologisk oppbygning. Boka bærer preg av å ha fem ulike forfattere, og det blir til tider vanskelig å skille personer og turer fra hverandre. Språkmessig er det ingen tvil om at forfatterne er reflekterte og har et sterkt vokabular. Men vokabularet utnyttes litt for mye: Teksten får et muntlig preg på grunn av fremmedord og uttrykk som kursiveres. Muntligheten gir en nærhetsfølelse, men flere av de ikke-norske uttrykkene burde vært oversatt. Forsøkene på et poetisk billedspråk treffer heller ikke. Inntrykket er at de enkeltstående delene fungerer greit i seg selv, men at det burde vært gjort et mer omfattende redigeringsarbeid for en bedre helhetsfølelse. Fortellingene er interne, og lesere utenfor miljøet vil få lite ut av boka. Med en rød tråd ville boka blitt mye mer interessant. Suverene Saul Mer kvalitets-tv fra skaperne av «Breaking Bad». Først og fremst: Handlingen sparkes av i god tid før første sesong av «Breaking Bad». I de tre episodene som hittil er sluppet, virker det heldigvis som om «Better Call Saul» gjør sin egen greie uten å være for avhengig av opphavet. Det dukker naturligvis opp karakterer fra «Breaking Bad», og det ymtes allerede om at det kommer til å flettes inn viktige hendelser fra hovedserien «Better Call Saul» er mer lettbent og humoristisk enn «Breaking Bad», uten å glemme alvoret under overflaten. Dette er mye takket være den strålende innsatsen fra hovedrolleinnehaver Bob Odenkirk, som i utgangspunktet er mer kjent som komiker enn skuespiller. I «Better Call Saul» spiller han den munnrappe advokaten som har møtt veggen karrieremessig og personlig. Subbende til og fra borgertingsretten i sin mer-enn-et-par-størrelser-for-store dress. Hele skikkelsen formelig oser tristesse, men albuer seg videre i tilværelsen med beundringsverdig pågangsmot. Jeg føler både sympati og beundring for Saul fra første stund, og det er ikke bare-bare. Siden det kun er sluppet tre episoder på Netflix per dags dato, er det derimot ikke så mye å røpe om hovedlinjene i handlingen enda. Man aner konflikter på horisonten mellom episode to og tre. Oppgiringa skjer når Saul treffer en fotgjenger med bilen, og kompisen til offeret umiddelbart blåser opp situasjonen til å handle om penger. Som det etter en underholdende utveksling skal vise seg, driver stoner-gutta risikosport ved å hive seg inn i trafikken for å tjene enkle erstatningspenger. Med sin finjusterte rettsog virkelighetssans, gjennomskuer Saul opportunistene før situasjonen rekker å eskalere. Ikke lenge etter oppsøker han de samme gutta med en underholdende historie om livet sitt Saul bedrev samme svindel i sin ungdom , og overtaler dem til å jobbe for seg. Planen hans er å la gutta gjøre samme stunt mot en rik kjenning, slik at Saul tilfeldigvis kan sveipe innom, avverge situasjonen og lande det rike offeret som klient da altså på ren «goodwill». Stoner-gutta hiver seg derimot over panseret til feil bil, bilen kjører videre og de følger etter. Når de konfronterer sjåføren, en gammel dame, med innøvde anklager og patos, viser det seg imidlertid at barnebarnet hennes også er tilstede i leiligheten. Hvem barnebarnet er, skal jeg ikke røpe, men alle som har sett «Breaking Bad» vet at han er en farlig mann. Og han har svært lite til overs for måten guttene behandler bestemoren hans på. Allerede herfra aner vi konturene av hvordan Saul endte opp som den korrupte advokaten han tross alt er i «Breaking Bad», etter en briljant scene hvor han må forhandle om guttas liv. Den lettbente tonen balanseres på mesterlig vis med virkelighetens underliggende mørke, løftet frem av velskrevet dialog på manussiden. Saul selv er såpass stor i kjeften at han eier hver bidige scene, uten å miste kompleksiteten man forventer fra et karakterdrevet drama. Det blir spennende å følge denne Netflix-satsningen videre. Regina Möller er en tysk kunstner som til daglig jobber som foreleser ved kunstakademiet i Trondheim. Utstillingen er del to i en trilogi hvor del én, The Curtain, har vært vist i Levanger. Del tre, The Body, er en teaterforestilling som vil bli vist på teaterhuset Avant Garden i Trondheim. Idéen om stillhet har Möller utforsket for det meste gjennom tekstiler, blant annet gjennom en kjole og et teppe som inneholder mange av plantegningene til kjolen. Kjolen er plassert på en utstillingsdukke, som representerer en karakter - The Silent Speaker. Denne karakteren har en stemme som forandrer det vanlige til det uvanlige, og fokuserer på det usette og uhørte. Kanskje dette budskapet ville kommet tydeligere frem om utstillingen inneholdt flere elementer eller ble presentert i en mindre setting. Hun utfordrer også publikum til å delta ved at man blir invitert til å skrive hva stillhet er på en lapp som man kan henge på en tavle. Blant assosiasjonene som dukket opp var at stillhet er universell. Utstillingen er preget av total stillhet, men rommet er stort og veldig lytt, så hvis det er mange folk til stede kan lyden fort bli dominerende. Likevel, da jeg var tilstede var det ingen andre der, bortsett fra en kurator som var veldig behjelpelig med å svare på spørsmål og vise frem utstillingen.